Til minne om Rigmor Austgulen

Professor Rigmor Austgulen døde 19. april, 68 år gammel. Venner og kolleger ved NTNU mottok dødsbudskapet med sorg og vemod. Men også i takknemlighet over alt det Rigmor var, og alt hun etterlot seg.
Som kollega og fagperson var Rigmor Austgulen faglig sterk, modig og tydelig, skriver Gunnar Bovim og Bjørn Gustafsson.
(Foto: Frida H. Gullestad)

Som kollega og fagperson var Rigmor Austgulen faglig sterk, modig og tydelig, skriver Gunnar Bovim og Bjørn Gustafsson. Foto: Frida H. Gullestad

Rigmor Austgulen avla medisinsk embetseksamen ved Universitetet i Bergen i 1975, og hun var den første kvinnelige medisiner som disputerte og ble tildelt graden Dr. med ved Universitetet i Trondheim (UNIT) i 1988. Hun ble ansatt som førsteamanuensis i pediatri ved UNIT i 1989 og senere professor i medisin ved Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin ved NTNU i 1999. Hennes forskningsfelt var svangerskapsforgiftning, og hun var lidenskapelig engasjert i forskningen for å bedre liv og helse for gravide og deres barn.

Rigmor Austgulen har vært en sterk og tydelig rollemodell for svært mange ved NTNU, og en foregangskvinne innen forskning, formidling, undervisning og likestilling.

Innen forskning har hun etablert tverrfaglige internasjonale samarbeid og skapt internasjonal anerkjennelse spesielt for sin pionerinnsats innen avsløringen av risikogener for svangerskapsforgiftning. Hun har aktivt formidlet betydningen av molekylær og genetisk forskning til allmennheten, og hun har bygget opp pasientbiobanker som fortsatt vil benyttes til forskning i mange år.

Ved NTNU vil hun alltid bli husket for sin betydningsfulle innsats for universitetet. Som medlem av Underdalutvalget var hun med på å legge det faglige og organisatoriske grunnlaget for det som i 1996 ble Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU. Det var en naturlig videreføring av det arbeidet at hun som prorektor, sammen med rektor Emil Spjøtvoll, skulle lede det nyetablerte NTNU.

Som prorektor markerte Austgulen seg som en sterk pådriver for å bedre likestillingen innen teknologiske fag gjennom en rekke viktige tiltak; som innføring av «jentepoeng», «Jenter og data» og prosjektet «Kvinner-Karriere-Kultur». Mange av tiltakene ble senere modeller for likestillingsarbeidet ved andre utdanningsinstitusjoner. For dette arbeidet ble hun tildelt NTNUs likestillingspris i 2002.

Hun bidro også sterkt til å øke rekrutteringen av medisinere til forskning, ved å etablere forskerlinjen som en del av medisinutdanningen.  

Som kollega og fagperson var Rigmor Austgulen faglig sterk, modig og tydelig, med en sterk vilje til å få til gode ting og skape endring der det trengtes. Samtidig var hun et godt medmenneske. Hun var omsorgsfull og flink til å ta vare på enkeltindividet. Hun hadde et grunnleggende godt humør og var fargerik i mer enn en forstand.

Rigmor Austgulen har satt dype og varige spor ved NTNU. Hun levde og virket i tråd med universitetets motto: hun skapte kunnskap for en bedre verden.
 


 

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Ny rapport: 9 av 10 masterstudenter får relevant jobb

Langt de fleste som tar masterutdanning har etter få år en jobb som krever kompetansen deres. Andelen som ikke hadde trengt master varierer mellom faggruppene. 

Studenters helsedata lå åpent tilgjengelig på NTNU-nett

En tabbe førte til at studenters helsedata lå åpent tilgjengelig på NTNUs intranett i to år før man oppdaget hva som hadde skjedd.

Stort engasjement for nybygget ved Studentersamfundet

Nybyggkomiteen ved Studentersamfundet har fått inn over 1500 forslag fra medlemmer og frivillige på hvordan det nye bygget skal se ut. Torsdag kveld blir tre ferdige forslag avduket på huset.

Ytring:

Campus… men hva så?

«Også vi tapere må avslutte Campus-saken, f.eks. ved å gråte noen tårer over forsømte muligheter», skriver professor emeritus Arne b. Johansen i denne ytringen.