Ytring:

Forskerforbundet sier nei til foretaksmodell

Forskerforbundet, både nasjonalt og ved NTNU, går imot en organisering av universiteter og høyskoler som foretak.
Kristin Dæhli ( til venstre) og Gry Eva Alterskjær er tillitsvalgt og hovedtillitsvalgt ved Forskerforbundet, NTNU.
(Foto: Sølvi W. Normannsen)

Kristin Dæhli ( til venstre) og Gry Eva Alterskjær er tillitsvalgt og hovedtillitsvalgt ved Forskerforbundet, NTNU. Foto: Sølvi W. Normannsen

Vi støtter derfor underskriftskampanjen. Vi oppfordrer alle våre medlemmer til å undertegne dette oppropet.

Det finnes mange varianter av hvilke tilknytningsformer et universitet kan ha til staten, men det store skillet går mellom å være en integrert del av staten og det å være et selvstendig rettssubjekt utenfor statsforvaltningen, det vil si mellom det å være en form for forvaltningsorgan mot det å være en eller annen form for foretak.

Autonomi er et nøkkelord i debatten om tilknytningsform. Det viktigste for universitetenes samfunnsrolle som forvaltere av kunnskap er forskningens autonomi. Fri forskning og en langsiktig forvaltning av grunnforskningen er vesentlig for at universitetene skal fylle sitt samfunnsoppdrag. Formell autonomi når det gjelder økonomistyring, eiendomsforvaltning og personalpolitikk kan faktisk vise seg å stå i veien for den faglige autonomien.

Foretaksmodellen kan gi en større finansiell autonomi enn dagens ved at et universitet kan bygge opp fond eller låne. Universitetet vil stå friere til å sette i gang byggeprosjekter på eget initiativ. UiB har gjennom eiendomsselskap i realiteten fått til dette innenfor dagens rammeverk. En endring av tilknytningsform gir heller ingen friske penger. Skal universitetene bygge opp fond eller betale tilbake lån tilknyttet bygg, så må disse pengene tas fra midler som i dag brukes til kjernevirksomheten.

Hvis universitetene blir foretak, vil staten miste en del muligheter de har i dag til direkte eierstyring. Det er ikke realistisk at staten vil overføre titalls milliarder til sektoren uten styring av hvordan pengene brukes. Staten styrer foretak ved å utnevne foretakets styre. Styret skal lede organisasjonen utfra eiers interesser. Det betyr at departementet vil oppnevne flertallet i styret. Det er dermed vanskelig å se for seg hvordan dette kan kombineres med noen form for universitetsdemokrati.

Staten vil også styre universitetsforetakene gjennom sin bestiller-rolle. Hvis vi sammenligner med helseforetakene, må vi vente oss at bestillingene fra staten til universitetsforetakene vil bli betydelig mer detaljerte enn i dag – og at dette vil oppleves som detaljstyring og ikke som autonomi.

Vi må vente oss sterkere grad av økonomiske insentiver knyttet til at vi leverer det bestiller-staten etterspør – og det kan også tenkes at en økt andel av finansieringen av sektoren knyttes til ulike konkurransearenaer.

De ansatte i universitetsforetakene vil ikke være statsansatte. Skillet mellom statsansatte og ansatte i privat sektor er gradvis bygd ned de siste årene. Likevel er det vel riktig å si at tradisjonen i statsforvaltningen er å unngå oppsigelser ved omstilling. Dette kan fort bli annerledes i et foretak som er et eget rettssubjekt og som i prinsippet kan gå konkurs.

Lønnssystemet vil bli helt annerledes. De ansatte i helseforetakene har arbeidsgiverforeningen Spekter som motpart, ikke staten. Hvordan dette blir i detalj, vet vi lite om, men det blir svært annerledes. Vi antar likevel at det er mulig å beholde medlemskapet vårt i Statens Pensjonskasse.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Ny rapport: 9 av 10 masterstudenter får relevant jobb

Langt de fleste som tar masterutdanning har etter få år en jobb som krever kompetansen deres. Andelen som ikke hadde trengt master varierer mellom faggruppene. 

Studenters helsedata lå åpent tilgjengelig på NTNU-nett

En tabbe førte til at studenters helsedata lå åpent tilgjengelig på NTNUs intranett i to år før man oppdaget hva som hadde skjedd.

Ytring:

Campus… men hva så?

«Også vi tapere må avslutte Campus-saken, f.eks. ved å gråte noen tårer over forsømte muligheter», skriver professor emeritus Arne b. Johansen i denne ytringen.