NFRs evaluering av samfunnsforskningen: Hvordan svarer SU på dette?

De siste to årene har Forskningsrådet evaluert tilstanden til norsk samfunnsvitenskapelig forskning. Rapporten som ble lansert hos Forskningsrådet på tirsdag, gir en vurdering av hele 107 fagmiljøer innen geografi, samfunnsøkonomi, sosiologi, statsvitenskap, sosialantropologi og økonomisk-administrative fag ved 34 institusjoner. Miljøene har meldt inn 136 forskningsgrupper, som vurderes separat. Kort oppsummert viser evalueringen at samfunnsvitenskapelig forskning i Norge gjør seg godt gjeldende internasjonalt, men at det er stor variasjon i bredde og kvalitet.

Gode resultater for statsvitenskap

Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, Norges handelshøyskole og BI har alle fagmiljøer og forskningsgrupper som oppnår toppkarakteren 5. Vi gratulerer med gode evalueringer og at de har lyktes med langsiktige satsinger, og vi legger ikke skjul på at vi også gjerne skulle vært med helt i toppen. Vi vil trekke frem to forskningsgrupper innen statsvitenskap som fikk karakteren 4. Det er gode resultater som vi er stolte av. Samtidig vil vi arbeide hardt for at også NTNU ved neste korsvei har forskningsgrupper innenfor samfunnsvitenskapelige disiplinfag som er internasjonalt framragende.

Under lanseringen av SAMEVAL-rapporten understreket komitelederen at man ikke må «se seg blind» på tallkarakterene, og at det er vel så viktig å se på analysene og vurderingene som er gjort. Organisering av forskningsgrupper er nokså nytt for mange fagmiljø i Norge. Dette betyr at det foregår god forskning av høy kvalitet som ikke helt passer inn i definisjonen av en forskningsgruppe, slik evalueringen legger til grunn. Dette kan for eksempel gjelde miljø der det er én fast vitenskapelig ansatt som forsker sammen med en gruppe midlertidige ansatte.

SU-strategien svarer på utfordringene

Vi verdsetter det grundige, eksterne blikket på vår virksomhet som denne evalueringen gir oss. SAMEVAL-rapporten er på nesten 1600 sider. Den inneholder en omfattende analyse av våre fagmiljø, og gir konkrete råd både på institusjonsnivå, til fagmiljø og forskningsgrupper. Mange av utfordringene som evalueringen peker på, har vi allerede erkjent og tatt tak i ved SU-fakultetet.

På et overordnet plan gjelder dette for eksempel omfang og kvalitet på publisering, vår evne til å konkurrere om eksterne forskningsmidler på både norsk og europeisk nivå og det å tilby en forskerutdanning med høye kvalitetskrav. Vi mener at SU-fakultetets nye strategi og fireårige handlingsplan er et godt utgangspunkt for å svare på utfordringer som evalueringen peker på.

Utviklingen av sterke forskningsgrupper er en felles satsing i SU-fakultetets handlingsplan fram mot 2021. Dette er et tiltak som omfatter alle fagmiljøer, og som har oppslutning fra alle fakultetets institutter. I slutten av oktober blir alle fakultetets ansatte invitert til en konferanse som skal sette søkelyset på hva det betyr å ha sterke forskningsgrupper som satsing. Hvis gruppene skal lykkes i å nå sine mål, er det viktig at de har utgangspunkt i initiativ som oppstår fra forskningsmiljøene selv, og at ressurser fra fakultets- og instituttnivå bidrar på best mulig måte til å bygge opp under dette. En annen satsing i handlingsplanen er arbeidet med å øke kvaliteten i forskerutdanningen. Sterke forskningsgrupper er en forutsetning for at ph.d.-kandidatene skal oppleve en tilknytning til et solid fagmiljø og internasjonalt orienterte forskerfellesskap.

Kvalitet i forskning har flere dimensjoner

I SAMEVAL måles kvaliteten på forskning blant annet gjennom vitenskapelig «impact», som publisering og sitering i de høyest rangerte internasjonale tidsskriftene. Dette er avgjørende for deltakelse i forskningsfronten innenfor de ulike disiplinene. Vi forventer at prioriteringen av forskningsgrupper ved SU skal styrke de allerede gode forskningsgruppene våre, slik at de kan hevde seg helt i toppen.

Samtidig vil det være sterke grupper ved SU-fakultetet som oppnår sine mål, men som likevel ikke vil kunne få en toppkarakter i en slik disiplinforankret evaluering. Dette kan for eksempel være grupper som er rettet inn mot forskning som styrker forskningsbasisen for profesjonsfag, som bidrar til NTNUs tverrfaglighet og som er spesielt rettet mot konkrete samfunnsutfordringer. Kvalitet i forskning er et mangesidig begrep, og satsingen på sterke forskningsgrupper ved SU-fakultetet skal romme et bredt spekter av grupper, som på ulike måter bidrar til å realisere de ulike fagmiljøenes og fakultetets strategi.

Analysen og rådene vi får gjennom SAMEVAL gir viktige innspill til vårt videre arbeid med å fremme god samfunnsvitenskapelig forskning ved NTNU.