Ytring:

Vi holder på å passere snarveien til en levende campus

«Gi oss rom, og studentene vil bidra til en levende campus,» skriver engasjerte studenter i denne ytringen.
Levende campus må gi plass for studentfrivilligheten, skriver en gruppe engasjerte stuenter.

Levende campus må gi plass for studentfrivilligheten, skriver en gruppe engasjerte stuenter. "Veien videre" av arkitektkontoret KOHT Arkitekter vant idékonkurransen om utforming av ny campus.

Innlegget kommer i anledning at fristen for høringssvar på arealkonseptet for campusprosjektet går ut førstkommende mandag.

Studieby: Trondheim slår alle andre

År etter år kåres Trondheim til Norges beste studieby. Trønderhovedstaden slår Tromsø, Oslo og Bergen, og ja, alle andre norske byer. I tillegg til dette har vi satt oss et mål om å ikke bare være best på hjemmebane, men også på bortebane, og Trondheim sikter på å bli nordens beste studieby. For å få til dette må vi finne rom til en allerede presset studentfrivillighet. Nå som det legges fram arealforslag og -planer for utforming av en fremtidig campus, trenger vi å diskutere hvordan vi kan skape Europas beste studentfrivillighet.

Universitetet skal skapes på ny. Arealene som studenter, professorer og ansatte skal bruke i overskuelig framtid planlegges nå. Dette er ingen liten prosess, heller ikke enkel. Det trengs kontorer, lesesaler og forskningsarealer. Det trengs også rom for studentaktivitet. Kapasiteten på lokalene til studentfrivilligheten er allerede sprengt, vi trenger mer plass på campus, og spesielt nå som alt skal samles rundt Kalvskinnet, Øya og Gløshaugen.

Studentfrivilligheten særmerker Trondheim

Det er nettopp studentfrivilligheten som skiller Trondheim fra resten av studiebyene. Det er studentidretten, Studentersamfundet, linjeforeningene; ikke åpne kontorlandskaper og nye forelesningssaler, som gjør at unge mennesker spredt utover vårt lange land kommer til Trondheim. Mulighetene man har som student i Trondheim er mange. Godt læringsmiljø, flotte kulturmuligheter og mye mer. Men det har Oslo, Bergen og Tromsø også. Frivilligheten skaper ikke bare tilhørighet og vennskap, men åpner også opp for stort utviklingspotensiale og læring.

Nå som fremtidens campus skapes kan vi enten styrke eller svekke denne særegenheten. Studenter er kjent for å både klare seg med lite og å få til ting med få ressurser. Potensialet er enormt. Campus burde huse linje,- og idrettsforeninger, og integrere studenters engasjement. Foreninger og organisasjoner vil få sterkere tilhørighet og bidra mer til universitetet ved å ha egne lokaler på campus. Vi trenger rom hvor studentfrivilligheten kan samles, men også dedikerte arealer for hver og en av de ulike foreningene og organisasjonene.

Hvor blir møtestedet av?

Det er ingen tvil om at både frivilligheten og NTNU kan vinne på et bedre samarbeid. Å få fysiske steder på campus hvor dette samarbeidet kan fortsette å spire, vil komme Trondheim, NTNU og studentene til gode. Hvorfor er ikke da mulighetene for areal hvor alle de ulike frivillige foreningene, gjengene og organisasjonene kan møtes oppe til diskusjon? Et møtested hvor studentfrivilligheten blandes inn i NTNU, hvor studenter lærer av hverandre og universitetet; hvor universitetet, sammen med studentene, kan skape et sted for læring og nytenkning åpent for hele Trondheim.

Studentersamfundet kan arrangere forskningsdebatter på universitetets lokaler, og gjøre seg mer tilgjengelig for hele byen. Linjeforeninger kan være med på å skape gode, sosiale møtesteder for de studerende og undervisere. Idrettshaller med et bredt treningstilbud på campus reduserer dørstokkmilen drastisk og får studenter i aktivitet. Med litt kreativitet blir listen fort lang.

Tøft valg

Alt NTNU trenger å gjøre, er å legge opp til at kreative og engasjerte studenter kan bidra til at campus blir et levende og spennende sted, akkurat sånn som campus burde være. Dette kan virke som et tøft valg, for noen kan det virke som at arealer skal stå “tomme”. Gi oss rom, og studentene vil bidra til en levende campus. Det burde ikke bare være i klosteret det er liv, men Elgeseter og Gløshaugen burde yre av liv, debatter og nytenkning, noe studentfrivilligheten virkelig kan skryte på seg å skape. Aktiviteter som nå legges utenfor campus, kan skje innenfor universitets rammer, og slik sterkt bidra til en levende campus.

Inkluder studentene fra frivillige organisasjoner i utformingen av knutepunktet, bygg campus nært frivilligheten og la oss skape et universitet med Europas fremste studentfrivillighet, og for at dette skal skje så må frivilligheten prioriteres og gjennomsyre beslutningsprosessen. NTNU må se til arealbehovene som er beskrevet i StudyTrondheims rapport «areal til studentfrivilligheten», som universitetet selv har vært med på å lage. Hva studenter trenger på campus er godt beskrevet der, og disse behovene må oppfylles.

Så la oss gripe muligheten for å legge en grunnmur for et sterkt samarbeid mellom universitetet og studentfrivilligheten. Gi studenter rom. La oss spille hverandre gode. Om NTNU lar muligheten for å styrke en av sine største ressurser går hen uten en ordentlig debatt, vil ikke bare campus tape, men også studiebyen Trondheim.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Ny rapport: 9 av 10 masterstudenter får relevant jobb

Langt de fleste som tar masterutdanning har etter få år en jobb som krever kompetansen deres. Andelen som ikke hadde trengt master varierer mellom faggruppene. 

Studenters helsedata lå åpent tilgjengelig på NTNU-nett

En tabbe førte til at studenters helsedata lå åpent tilgjengelig på NTNUs intranett i to år før man oppdaget hva som hadde skjedd.

Stort engasjement for nybygget ved Studentersamfundet

Nybyggkomiteen ved Studentersamfundet har fått inn over 1500 forslag fra medlemmer og frivillige på hvordan det nye bygget skal se ut. Torsdag kveld blir tre ferdige forslag avduket på huset.

Ytring:

Campus… men hva så?

«Også vi tapere må avslutte Campus-saken, f.eks. ved å gråte noen tårer over forsømte muligheter», skriver professor emeritus Arne b. Johansen i denne ytringen.