Tellekantsystemet:

- Et vern mot røveri, ikke en årsak

- Vi må være blant de landene hvor problemet med publisering i røvertidsskrifter er minst, skriver Anne Kristine Børresen, Gunnar Sivertsen og Vidar Røeggen.
I jungelen av open access-tidsskrifter skjuler det seg en del tidsskrifter som ikke er hva de gir seg ut for å være - også kalt

I jungelen av open access-tidsskrifter skjuler det seg en del tidsskrifter som ikke er hva de gir seg ut for å være - også kalt "røvertidsskrifter". Er open access en del av årsaken til oppblomstringen av slike tidsskrifter, eller er open access tvert om selve botemidlet?

Rektor ved Universitetet i Oslo (UiO), Svein Stølen, sier til Aftenposten at «det er på tide å diskutere det norske tellekantsystemet der presset på å publisere er enormt og kvantitet blir vektlagt mer enn kvalitet». Bakgrunnen er avisens nylige avsløring av at 700 norske forskere har publisert i «røvertidsskrifter». Rektor ved OsloMet, Curt Rice, slutter seg til og sier at den norske publiseringsindikatoren «er utvilsomt en del av årsaken til røverpubliseringen».

Årsaken er ikke indikatoren

Vi representerer et utvalg på dekannivå, UHR-Publisering, med ansvar for å forvalte og videreutvikle publiseringsindikatoren. Vi lytter gjerne til kritikk og forslag til forbedringer, for eksempel å få mer fokus på kvalitet. Men vi forstår ikke at indikatoren kan være årsak til problemet når fellesnevneren for de 700 norske forskerne er at de ikke holdt seg til listen over godkjente tidsskrifter som er grunnlaget for indikatoren.

Lite problem i Norge

Siden indikatoren ble innført i 2004, har det vært en enorm vekst internasjonalt i antall røvertidsskrifter. Invitasjoner til å publisere kommer nå daglig til forskeres e-post. Veksten kom sammen med overgangen til åpen tilgang og forfatterbetaling. Vi har fulgt veksten på nært hold, så å si tidsskrift for tidsskrift, og forsøkt å verne norsk forskning mot røveri gjennom listen over godkjente kanaler. Vernet virker. Norske forskere utgjør to promille av de som har publisert feil i Aftenpostens internasjonale undersøkelse. Men Norge står for syv promille av verdens forskning. Vi må være blant landene hvor problemet er minst.

Forskere som ikke publiserer

Publiseringspresset i forskningen er internasjonalt og merkes særlig når forskere søker ekstern finansiering eller stillinger og opprykk. Presset er særlig stort i land med magre grunnbevilgninger til forskningsinstitusjoner. Norge er ikke blant disse landene. I 2013 viste en evaluering av publiseringsindikatoren at en femtedel av norske forskere ikke publiserte. Dette visste vi ikke før vi fikk indikatoren. Ved UiT – Norges arktiske universitet målte man senere andelen til en fjerdedel blant egne forskere. Også UiO har målt dette, men aldri offentliggjort tallene. Rektor Svein Stølen har rett i at de årlige 35 milliarder til norsk forskning krever ansvarlig bruk. At en femtedel av norske forskere ikke publiserer, er et større tap for samfunnet enn at under to prosent av dem har betalt for å publisere på feil sted.

Støtter overgang til åpen publisering

Evalueringen viste at flere av forskerne har begynt å publisere etter at indikatoren kom. De som allerede publiserte, har ikke økt sin aktivitet. Noen steder brukes indikatoren lokalt til å få flere med i forskningen. Vi er enige med rektor Dag Rune Olsen ved Universitetet i Bergen, som sier til Aftenposten at lokal bruk er lærestedets eget ansvar, ikke myndighetenes. På nettsiden til NPI finnes våre forslag til ivaretakelse av ansvaret.

UHR-Publisering har støttet overgangen til åpen publisering med flere konkrete forslag som enda ikke er satt i verk av de statlige organene som har ansvar for dette. Vi står også bak det vellykkede initiativet for å snu de nasjonale tidsskriftene i humaniora og samfunnsvitenskap til åpen tilgang. Samtidig ser vi en klar sammenheng mellom åpen tilgang, forfatterbetaling og røvertidsskrifter. I forhold til røveriet er indikatoren et vern, ikke en årsak.

UHR-publisering

Dette er en lengre versjon av innlegg fra Anne Kristine Børresen (leder av UHR-Publisering, dekan ved Det humanistiske fakultet, NTNU), Gunnar Sivertsen (rådgiver, NIFU) og Vidar Røeggen (seniorrådgiver, Universitets- og høgskolerådet), publisert i dagens Aftenposten 31.08.18 under Kort sagt.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Sensurfrist:

Stend det verkeleg so bra til?

Studentane må være bra nøgde med studieprogrammet sitt når det er sensurfristen som opptek dei, skriv Lars Lundheim i denne ytringen.

Rektor ved Nord avgår:

- Valgte selv å gå av

Bjørn Olsen varslet fredag ettermiddag at han fratrer som rektor ved Nord universitet. Han går av på dagen, og han går etter eget ønske.

Ny regjeringsplattform:

Vil øke investeringene i universitetene

Dette lover regjeringen å gjøre for å styrke utdanning og forskning.

Hydros konsernsjef:

Hva jeg lærte av Alunorte-krisen

Ting kan plutselig endre seg. En stor institusjon som har gått i dypt engasjement i et land et helt annet sted i verden, kan plutselig få det vanskelig. Bare spør Svein Richard Brandtzæg. Hva kan NTNU lære av Norsk Hydros erfaring fra Brasil?