Ytring:

Om å sette pris på akademisk frihet

- Det er en tendens i deler av norsk akademia,  kanskje særlig på felt på "sosialt arbeid" og andre klassiske ytre-venstre domener, at mange ikke setter pris på å få deres maktposisjoner rokket, skriver Pål Veiden i denne ytringen.
Øyvind Eikrem ble kalt inn på kontoret til instituttlederen etter å ha uttalt seg til nettstedet Resett.
(Foto: Skjermdump/Espen Halvorsen Bjørgan)

Øyvind Eikrem ble kalt inn på kontoret til instituttlederen etter å ha uttalt seg til nettstedet Resett. Foto: Skjermdump/Espen Halvorsen Bjørgan

Øyvind Eikrem er blitt refset av sin instituttleder for å ha uttalt seg til nettavisen Resett. Nå har etter det jeg forstår Eikrem gjennom årene uttalt seg til mange medier, fra Klassekampen til Dagbladet og NRK. Men grensen går altså ved ikke-venstreorienterte medier?

Jeg har aldri møtt Eikrem og aner sant og si ikke hva han forsker og underviser på, men jeg antar vi har en ting til felles: Vi setter pris på akademisk frihet. 

Det følgende står bare på min regning: Det er en tendens i deler av norsk akademia, kanskje særlig på felt på "sosialt arbeid" og andre klassiske ytre-venstre domener, at mange ikke setter pris på å få deres maktposisjoner rokket. At verden der ute faktisk er ganske mangfoldig, og da ikke bare mangfold som et dumt slagord, men som en realitet.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Eikrem påpekte i intervju med Resett noe selvfølgelig: Kommer man som ung mann fra en totalt annerledes kultur, er det ikke så rart at man tidvis oppfører, tenker og handler forskjellig fra vanlig norsk handlemåte. Er man oppdratt autoritært, får det noen konsekvenser. Men nei, det skal ikke norske samfunnsforskere anno 2018 få påpeke. Og man kjenner det igjen: Først påberoper maktmenneskene seg retten til å bli sinte. De hisser seg opp over reelt mangfold i den akademiske verden. Så følger moralismen: "Gå i deg selv", som instituttets nestleder Edgar Marthinsen uttalte. Nettopp, tolkningen er vel noe sånt som at Eikrem skal tenke seg om og bli som Marthinsen. Vi andre kan jo - alt etter hvem og hva vi tror på - takke høyere eller lavere makter for at vi ikke har slike kolleger og slike ledere.

Rektor Bovim bør innkalle Kiik og Marthinsen til en samtale. Ikke med hensikt å frata dem retten til sine meninger, men å påpeke at de ikke har retten til å frata andre retten til fri meningsytring. Forsuringen av arbeidsmiljøet har de vel allerede sørget for.

Les flere ytringer her.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Langeland om seg selv:

Offentlig intellektuell, litterær bohem, hagefestmatador

Å sende meldinger med seksualisert innhold til ledere, sykepleiere og andre, er bare en del av Nils Rune Langelands stil, framgikk det av hans forklaring i Oslo tingrett.

NTNU-ansatte ble hedret i prisutdeling

NTNU hedret ansatte i intern prisutdeling for første gang siden 2015. Her er prisvinnerne.

Halvparten er kvinner

Ti nye meritterte undervisere

Denne gang var kvinneandelen blant de meritterte underviserne på 50 prosent. Fem kvinner og fem menn fikk status som meritterte undervisere.

Én av tre studenter lider av søvnproblemer

Andelen studenter med søvnproblemer har økt fra 22,6 prosent til 30,5 prosent de siste åtte årene. – Overraskende høy forekomst, vi trekker en parallell til at stadig flere sliter psykisk, sier søvnforsker og psykolog Børge Sivertsen.