Klinikksaken: Hjernen er ikke alene, og vi må lære å forstå den sammen.

I forbindelse med planlagt flytting til nytt Senter for psykisk helse pågår det en utredning av fordeler og ulemper med ulike organiseringsformer for studentenes praktiske opplæring i klinisk psykologarbeid. Den såkalte klinikksaken dreier seg om hvorvidt det er mest hensiktsmessig at NTNU eller spesialisthelsetjenesten skal stå juridisk ansvarlig for pasientbehandlingen som studentene utfører som del av sin opplæring. Utredningsprosessen har ført til betydelig uro og bekymring blant studenter og fagmiljø for at dagens gode undervisningstilbud kan forringes gjennom en ny organisering. Samtidig har situasjonen også stimulert til viktige diskusjoner og refleksjoner rundt sentrale faglige og helsepolitiske tema.

I en kronikk skrevet av psykologkolleger i Adresseavisen understrekes for eksempel viktigheten av at studentene møter pasienter med lettere psykiske vansker som normalt ikke har rett til behandling i spesialisthelsetjenesten. Et slikt lavterskeltilbud ivaretas godt ved de psykologiske poliklinikkene for barn og voksne som i dag utgjør to av tre internklinikker ved NTNU.

Ved den tredje internklinikken ved NTNU får studentene praktisk opplæring i klinisk nevropsykologi. Klinisk nevropsykologi handler om å ta i bruk et bredt spekter av kliniske ferdigheter og verktøy for å forstå sammenhengen mellom hjerne og atferd. Her møter studentene pasienter med mentale og nevrologiske tilstander der man mistenker kognitive vansker. I dag henvises disse pasientene fra spesialisthelsetjenesten til internklinikken ved NTNU gjennom samarbeidsavtaler med relevante avdelinger ved St. Olavs. Målet med en nevropsykologisk vurdering er som oftest å komme fram til en helhetlig forståelse av pasientens funksjon, som så vil danne grunnlag for målrettet tilrettelegging, behandling eller rehabilitering.

En drivende utvikling når det gjelder vår forståelse av menneskehjernen og hvordan den påvirkes av både normalutvikling og patologiske faktorer har ført til betydelige endringer også innen fagområdet klinisk nevropsykologi. Økt kompleksitet i kunnskapen om hjernen og tilfanget av nye metoder har ført til at man ikke lenger forsøker å forstå den alene, men er avhengig av å gjøre det i et felleskap der ulike faggrupper utfyller hverandre med ulik kompetanse, metoder og perspektiv. I dag begrenses psykologstudentenes deltakelse i et slikt felleskap både av geografisk plassering og av mangel på direkte tilgang til et felles pasientjournalsystem. I forbindelse med flyttingen til Senter for psykisk helse har vi en unik mulighet til å styrke utdanningen av framtidens psykologer og samtidig bidra til et bedre hjernehelsetilbud.

I 2018 fikk Norge sin første Hjernehelsestrategi, men vi ser i dag bare begynnelsen til det som vil bli framtidens hjernehelsetilbud. Nye metoder basert på avansert hjerneavbildning, bærbar sensorteknologi og kunstig intelligens er bare eksempler som indikerer hvor vi er på vei når det gjelder verktøy som kan bidra til økt forståelse av sammenhengen mellom hjerne og atferd. NTNU og St. Olavs har ingen grunn til å la andre lede an i jobben med å finne veien videre. I Trondheim er det ikke mangel på sterke fagmiljø med god retningssans og relevans for hjernehelse. Gjennom vår organisering av utdanningstilbudet kan vi legge til rette for at studenter fra ulike fagfelt lærer å forstå hjernen sammen i et miljø preget av forskning og innovasjon. Velkommen til Klinikk for fremtidens hjernehelse!

I et slikt felleskap trengs det bred psykologikompetanse og innholdet må skapes sammen. Det finnes ingen ferdig mal for hvordan det er mest hensiktsmessig å organisere dette hverken praktisk eller rent juridisk, men basert på vår nåværende kunnskap om menneskehjernen er jeg optimistisk med tanke på at det er mulig for oss å finne ut av det.

Alexander Olsen,

Førsteamanuensis, Psykologisk institutt, NTNU

Psykologspesialist, Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering, Avdeling for ervervet hjerneskade, St. Olavs Hospital