Ytring:

Ny handlingsplan skal gjøre NTNU «grønnere»

NTNU har siden 2010 redusert sitt energiforbruk med 15 prosent. Likevel kan vi gjøre mere for å bli et «grønnere» universitet. Ved å redusere antall tjenestereiser med fly, mer gjenbruk og strengere miljøkrav ved innkjøp kan vi merkbart redusere vårt klimafotavtrykk. 

Publisert Sist oppdatert

I flere innlegg i Universitetsavisa de siste ukene har aspekter ved NTNUs eget miljøarbeid blitt berørt. Gjennom dette innlegget ønsker vi å informere kort om NTNUs eksisterende miljøambisjon samt arbeidet med utvikling av en ny og mer offensiv miljøhandlingsplan for perioden frem mot 2030.

Vi kan reise mindre

NTNU har per i dag en miljøambisjon for perioden 2011-2020. Denne inneholder målsettinger for NTNUs miljøarbeid, fordelt på ulike kategorier som energi, avfall, innkjøp og transport. Innenfor energiområdet har målet være å redusere energiforbruket. Resultatet så langt er at vi har redusert forbruket med 15% fra 2010 og til i dag. Innenfor innkjøpsområdet har NTNU i perioden innført klare miljøkrav og vekting av miljø ved en rekke anskaffelser. Når det gjelder transport har det vært et mål å redusere klimautslipp ved tjenestereiser. Det har så langt vist seg vanskelig å måle og følge opp dette området. Her er det muligheter for forbedringer i årene framover.

Valget av fokusområder for miljøambisjonen er i hovedsak basert på en kartlegging av klimafotavtrykket til NTNU (se infografikk). Tidligere og oppdaterte versjoner av denne kartleggingen finnes for øvrig på websidene våre. Dette verktøyet gjør det mulig for oss å peke på hvilke områder som påvirker vårt klimafotavtrykk mest, og hjelper oss med å fokusere på disse først. Vi får også et bilde av hvilke deler av organisasjonen som kontrollerer de ulike delene av klimafotavtrykket.

Må oppfylle målene i Parisavtalen

Den nåværende miljøambisjonen ble utarbeidet før fusjonen med høgskolene i Sør-Trøndelag, Ålesund og Gjøvik, og på et tidspunkt hvor kunnskapen om behovet for dype og raske reduksjoner i klimautslipp var mindre allment kjent. Norge har siden gitt sin tilslutning til Paris-avtalen, hvor vi sammen med de fleste andre land i verden er enige om å begrense global oppvarming til «godt under» 2 grader. Avtalen sier også at byrdefordelingen mellom land skal baseres på et rettferdighetsprinsipp. Dette betyr at rike land med høye utslipp bør redusere sine utslipp fortere enn utviklingsland med lave (men stigende) utslipp.

Når NTNU nå skal lage en ny miljøhandlingsplan, bør vi ha en tilnærming som forholder seg til Paris-avtalen og et karbonbudsjett i tråd med denne. Litt avhengig av forutsetninger og antakelser for tilgjengelig karbonbudsjett og byrdefordeling kan dette omsettes til en betydelig årlig reduksjon i fotavtrykket for NTNU. Jo lenger vi venter, jo hurtigere må reduksjonen skje senere for at det skal være mulig å nå målet.

Vi skal gå foran i det grønne skiftet

I strategien vår står det at NTNU skal være en premissleverandør for omstilling og grønt skifte. Vi skal også bidra aktivt til å nå FNs bærekraftsmål. Det er etter vår mening derfor en del av NTNUs rolle å peke på hva som faktisk skal til for å nå målene. Vi bør også vise verden at vi selv tar denne kunnskapen på alvor. Dette kan vi blant annet gjøre ved å lage miljømål for NTNU som viser at vi som organisasjon bidrar til at Norge når sine klimamål.

I løpet av oktober vil vi starte arbeidet med å utvikle en ny miljøhandlingsplan som blant annet innebærer mer ambisiøse mål om å redusere vårt klimafotavtrykk. Det legges opp til en prosess med store muligheter for å komme med innspill.

Det vil koste noe for oss alle hvis vårt klimafotavtrykk skal bli merkbart lettere. Samtidig kan vi gjennom de eventuelle begrensingene vi legger på oss selv også åpne for nye innovasjoner og muligheter. Vi håper på en kraftfull innsats fra hele organisasjonen i det videre arbeidet.

original