Ytring:

Et innspill om de små displinfagene fra et lærerutdanningsperspektiv

Høgskolelektor Ola Harstad gir til beste noen gode råd til ekspertgruppen statsråd Iselin Nybø har etablert for å se på de små humaniorafags situasjon.
Ola Harstad.
(Foto: NTNU)

Ola Harstad. Foto: NTNU

Universitetsavisa melder 29.10.18 at regjeringen, med forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) i spissen, skal nedsette en ekspertgruppe som skal vurdere situasjonen for små humaniorafag. «Situasjonen» er den man havner i med dagens finansieringssystem, som blant annet sørger for at relativt sett få studenter og produserte studiepoeng fører til laber finansiering, som igjen fører til utrydningstruede arter i den humanistiske faunaen.

Selv jobber jeg ved norskseksjonen ved grunnskolelærerutdanningen (ILU), og kan meddele at problematikken synes svimlende fjern, nettopp på grunn av ovennevnte finansieringssystem. De ekspertgruppene som nedsettes rundt ørene mine dreier seg om mye rart, men ikke lærerutdanningens eller skolefaget norsks mulige overlevelse. Samtidig er det all grunn til å benytte anledningen til, fra mitt (trygge) ståsted, å spille inn et par punkter til ekspertgruppen.

Hva er egentlig dette «norskfaget»? Noen vil hevde at sistnevnte er en selvmotsigelse, all den tid det ikke er tale om noe egentlig fag i disiplinforstand.  Jeg skal ikke gå inn på den debatten her, men påpeke at norskfaget – uansett hva det er – tar opp i seg, mottar og er i dialog med impulser, tradisjoner, begreper, diskusjoner etc., fra ulike fag som eksempelvis resulterer i norskfaglig undervisning og forskning som ofte ligger tett opp til den litteratur- og språkvitenskapelige forskningen. Dette poenget kan for øvrig overføres til andre skolefag, enten naturvitenskapelige eller samfunnsvitenskapelige. «Naturfag» i skolen hadde eksempelvis ikke vært mulig uten disiplinfag som fysikk, kjemi og biologi.

Sentralt for norskfagets eksistens er altså disiplinfagene språk og litteratur, som ved NTNU ivaretas ved Institutt for språk og litteratur (ISL). Selv arbeider jeg med litteratur, og tar hele tiden i bruk litteraturvitenskapelig innsikt, selv om jeg rimeligvis kontekstualiserer litteraturen eller lesemåten på et eller annet skolsk vis, tilpasset min sammenheng. Med bakgrunn i denne viktige og nære relasjonen, eksempelvis mellom litteraturvitenskap og litteraturdidaktikk, er det heller ikke merkelig at norskseksjonen fylles opp av folk med disiplinfaglig kompetanse; de har simpelthen noe her å gjøre, noe som selvsagt er kjærkomment for oss som arbeider i lærerutdanningen.

På et strukturelt nivå er det likevel problematisk at disiplinfagene tappes for disiplinfaglig kompetanse, og samtidig som vi ved norskseksjonen nærmer oss femti tilsatte må litteraturvitere ved ISL sies å være i ovennevnte situasjon; et objekt for Nybøs ekspertutvalg. I den forbindelse vil jeg hevde at displinfagene har en avgjørende funksjon for landets utdannelse av lærere. Jeg vil også hevde, og dette er det viktigste, at denne funksjonen ikke best ivaretas ved at litteraturvitere eller språkvitere underviser og utdanner fremtidige lærere eller må legitimere sin eksistens ved eksempelvis å synliggjøre sin relevans eller nytte for skolen. Tvert imot er det avgjørende at de «holder på med sitt». Lærerutdanningens norskfag er nemlig helt avhengig av at litteratur- og språkvitenskap utvikler seg fruktbart på sine egne premisser, helt uten å være underlagt en relativt snever nyttelogikk.

Mitt innspill til Nybøs ekspertgruppe er derfor: 1) Sats voldsomt på små humaniorafag som språk og litteratur, på grunn av lærerutdanningen og nasjonens behov for gode lærere. 2) La fagene få utvikle seg i sine egne retninger, uten at satsningen kommer med en klausul om at det er visse relevante ting man må forske på eller undervise om.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

37 ansatte ved Oslomet sier de har blitt utsatt for seksuell trakassering

37 ansatte ved Oslomet har blitt utsatt for seksuell trakassering ved OsloMet de siste tolv månedene, går det fram av universitetets medarbeiderundersøkelse.

NTNUs jentesatsning inspirerer andre nordiske universiteter

Universitetene Chalmers og Aalto har begge kopiert NTNUs satsninger for å lokke flere jenter til teknologifag. – Jeg ble veldig inspirert av Jenteprosjektet Ada, sier finske Marja Niemi.

GDPR og forskning:

- Dette er en forskningsvennlig reform

Norsk senter for forskningsdata omtaler GDPR som en forskningsvennlig reform, selv om den fører med seg noen strengere krav til norske forskere.

Nybø mener det er opp til universitetene å vurdere om det skal være lærerutdanning i distriktene

Under onsdagens muntlige spørretime i Stortinget ble statsråd Iselin Nybø konfrontert med den ventede lærermangelen i norsk skole.