Ytring:

Det er to saker som bekymrer meg under høstens valg til studentting

«I det Norge jeg har vokst opp i, og det Norge jeg ønsker at mine barn skal vokse opp i – er ett likestilt Norge. Hvor ingen får særbehandling på grunnlag av kjønn, etnisitet, legning eller hva annet som skal falle inn, og hvor man er uskyldig inntil det motsatte faktisk er bevist.» skriver en NTNU-student i denne ytringen.
Også ved NTNU i Gjøvik er det denne uken valg til studenttinget. Spesielt to saker bekymrer NTNU-studenten som har skrevet dette innlegget.
(Foto: Espen Halvorsen Bjørgan)

Også ved NTNU i Gjøvik er det denne uken valg til studenttinget. Spesielt to saker bekymrer NTNU-studenten som har skrevet dette innlegget. Foto: Espen Halvorsen Bjørgan

Det er nå valg ved studenttinget i Gjøvik. Normalt sett går de fleste av disse valga under radaren for de fleste, også for meg. Dette året gjør jeg ett unntak.

Jeg bemerker meg at det for min del er to saker som bekymrer.

Den minst viktige av disse to er saken om kvotering basert på ditt fødte kjønn. Prinsippet bak er ganske enkelt å forstå, og man skal på ingen måte betvile hensikten. Kjønnskvotering blir ofte kalt for positiv særbehandling av den enkle grunn at kjønnskvotering er ett negativt lada ord.

Argumentasjonen er jo at slik positiv særbehandling fremmer likestilling og et bedre læringsmijø i studiene. Dette kan virkelig ikke stemme. I mitt hode er det de mest motiverte og best kvalifiserte hodene som utgjør og skaper det beste studie- og læringmiljøet. Og i dag så finner man de best kvalifiserte, ifølge Utdanningsdepartementet, ved karaktersnitt. Ikke basert på ditt fødte kjønn.

Jeg vet godt at min søster, om hun hadde ønsket å komme inn på sjukepleieren og hadde hatt karakterene til det, kunne mistet plassen til fordel for en som var så heldig at han ved fødselen ble tildelt motsatt kjønn.

Enhver form for kvotering vil alltid virke motsatt av sitt formål. De som opplever dette som positiv særbehandling vil nok se på dette som noe positivt. Derimot vil den siden som vil komme negativt ut av dette kun ende opp med å se på det som negativ særbehandling. Jeg håper også at du som leser dette ikke faller for alle kallenavnene man gir kjønnskvoteringen, om så positiv særbehandling, kjønnspoeng eller alt annet man kan finne på. Husk: Det finnes mange navn for det samme onde. Djevelen kalles også for Lucifer, Belsebub, Satan og Belial.

Det andre, og for meg det viktigste punktet i årets valg, er hvorvidt ansatte ved NTNU i Gjøvik skal miste sine grunnleggende rettigheter i det norske rettssystemet. Det flere av kandidatene har gått ut med, er at de ønsker at ansatte skal kunne suspenderes fra deres arbeid på bakgrunn av mistanke om trakassering. Dette blir for meg vanskelig å kunne akseptere.

I Norge er man uskyldig til det motsatte er bevist, og skal dermed heller ikke straffes før det er bevist utover enhver rimelig tvil. En offentlig institusjon skal ikke, burde ikke, og kan ikke ta fra sine ansatte de grunnleggende rettighetene. Vi har i Norge en rettstat som skal beskytte individet. Skal vi virkelig opprette en egenjustis og saksjoneringsordning som går utenfor og ved siden av det norske rettssystemet? Punktet er også ett ekstremt prekært punkt, fordi det utfordrer integriteten til vårt rettsvesen og individets rettigheter.

Argumentene for å gjennomføre dette er at det skal sikre partenes interesser, og at det skal gjøres en skjønnsmessig vurdering av en sakkyndig. Men hva betyr det å gjøre en skjønnsmessig vurdering? Ifølge flere av de større norske ordbøkene betyr det rett å gjøre en vurdering, og dernest ta en avgjørelse. Men det brukes forskjellig i dagligtalen og i jussen, i tillegg til at det skilles også internt i jussen mellom forvaltningen og domstolene.

Allerede her burde folk flest begynne å forstå at dette ikke er mat for hvem som helst, og det er grunn til at vi har jurister og advokater i Norge.

Denne «skjønnsmessige vurderingen» skal gjennomføres av en sakkyndig. Så hvem er i dette tilfellet, i dette parallelle rettssystemet, en sakkyndig som skal sørge for uniformitet og at alle faktisk behandles likt? Det har jeg enda ikke fått ett godt svar på.

I mitt hode er det kun påtalemyndighetene som skal kunne ta ut en siktelse. En siktelse er når påtalemyndigheten antar (mistenker) at en person har gjennomført den antatte handlingen, og i Norge er det kun påtalemyndighetene som kan beslutte å sikte en person (takk gud for det).
 Det som har blitt skissert av flere er dessverre ett parallelt rettssystem som på ingen måte ivaretar den anklagdes rettigheter.

For i det Norge jeg har vokst opp i, og det Norge jeg ønsker at mine barn skal vokse opp i, er ett likestilt Norge. Hvor ingen får særbehandling på grunnlag av kjønn, etnisitet, legning eller hva annet som skal falle inn, og hvor man er uskyldig inntil det motsatte faktisk er bevist.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Les flere ytringer her.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

37 ansatte ved Oslomet sier de har blitt utsatt for seksuell trakassering

37 ansatte ved Oslomet har blitt utsatt for seksuell trakassering ved OsloMet de siste tolv månedene, går det fram av universitetets medarbeiderundersøkelse.

NTNUs jentesatsning inspirerer andre nordiske universiteter

Universitetene Chalmers og Aalto har begge kopiert NTNUs satsninger for å lokke flere jenter til teknologifag. – Jeg ble veldig inspirert av Jenteprosjektet Ada, sier finske Marja Niemi.

GDPR og forskning:

- Dette er en forskningsvennlig reform

Norsk senter for forskningsdata omtaler GDPR som en forskningsvennlig reform, selv om den fører med seg noen strengere krav til norske forskere.

Nybø mener det er opp til universitetene å vurdere om det skal være lærerutdanning i distriktene

Under onsdagens muntlige spørretime i Stortinget ble statsråd Iselin Nybø konfrontert med den ventede lærermangelen i norsk skole.