Ytring:

Har vi bruk for en rektor som driver universitetet som en sjokoladebutikk?

«Du diskuterer det bare ut fra din betraktning; hvordan pasientbehandling skal organiseres. Selv om vi da sier at dette er noe annet, tar du det tilsynelatende ikke inn, men fortsetter å diskutere det ut fra den definisjonen du selv har laget på det.» skriver professor Karl Henry Jacobsen til rektor Gunnar Bovim i dette innlegget.
Bildet er fra psykologistudentenes demonstrasjon for internklinikkene i forkant av NTNUs styremøte i slutten av oktober.
(Foto: Espen Halvorsen Bjørgan)

Bildet er fra psykologistudentenes demonstrasjon for internklinikkene i forkant av NTNUs styremøte i slutten av oktober. Foto: Espen Halvorsen Bjørgan

Det foregår for tiden en debatt mellom Institutt for Psykologi (IP) og rektor ved universitet om klinikkene på IP. Når en leser uttalelsene fra ansatte og svaret fra rektor kan en spørre seg om det er en debatt, om de snakker om de samme tingene, eller om dette dreier seg om noe annet? Her starter de første problemene. IP definerer egen klinikkvirksomhet som terapiopplæring, hvor utvalget av de som går i behandling er tilpasset studentenes nivå, og forbereder studentene til det breie spekteret av klienter de møter som praktiserende psykologer. Noen begynner å jobbe i kommunen, andre i skolen og andre igjen i helsevesenet. Derfor er de ut i verden og får praksis fra alle de områdene. Etter omleggingen av psykologutdanningen har praksisandelen økt voldsomt, og starter fra første semester. Men klinikkene er noe annet. Studentene får gjennom terapiopplæring og undervisning forståelsen av psykologiske modeller for psykologisk sunn utvikling, og forståelsen av hvordan dysfunksjonell samhandling fører barn og voksne inn i psykiske vansker. De får også undervisning i utvikling av følelseslivet og hvordan dette integreres med fornuft og forståelse. Gjennom klinikken får de se eksempler på hvordan denne utviklingen og integreringen blir dysfunksjonell og hvordan dette fører til utvikling av beredskap og overlevelsesstrategier. Ut fra dette får de også forståelse for utvikling av psykologiske behandlingsmetoder. Dette er eksempler på hvordan modeller og psykologisk praksis bindes sammen i klinikkene på Institutt for Psykologi. Det er da ikke vanskelig for de som ønsker å se det at dette er selve hjørnesteinen i utdanning av psykologer.

LES OGSÅ: Demonstrerte for å beholde internklinikk

LES OGSÅ: Rapport om psykologiklinikkene satt på vent

Rektor etterspør i sitt svar til kronikken «hva er vi egentlig uenig i»? Litt merkelig at han stiller dette spørsmålet, ettersom han har fått det forklart mange ganger. Vi på IP har etablert klinikkene for å sikre høy sammenheng mellom psykologiske modeller, teorier og behandling, mens du betrakter dette som en vanlig praksis som like godt kan flyttes til helsevesenet, og her gjør du noe merkelig eller kanskje taktisk? Du diskuterer det bare ut fra din betraktning; hvordan pasientbehandling skal organiseres. Selv om vi da sier at dette er noe annet, tar du det tilsynelatende ikke inn, men fortsetter å diskutere det ut fra den definisjonen du selv har laget på det. Dette er ikke så overaskende, for i 2013 når du ble klar over våre klinikker sa du at de skulle legges ned. Siden har dette tydeligvis blitt en besettelse, hvor det er umulig å diskutere med rektor om universitetsklinikkene bidrar med noe annet enn praksis i helsevesenet, og er en nødvendig del av utdanning av psykologer. Der har Rektor en «perfect score»: Det diskuterer han ikke. Så når han spør hva uenigheten egentlig er, og han får svar på det, fortsetter han som svaret ikke eksisterer.

Hvis vi diskuterer universitet som vi er på, så er dette en ganske alvorlig inngripen i et fags autonomi: Rektor vil legge ned klinikkene, men han vil bare diskutere det på egne premisser. Han minner litt om en kollega jeg har. Han sa på morsomt: «Jeg vil helst diskutere egne ting på mine premisser.» Rektor forsikrer om at han vil ha best mulig studium, da er det rart at han ikke hører på oss som har laget studiet. Jeg lurer på om han også har glemt et forslitt uttrykk han bruker: Samfunnsansvar. Det blir nå etablert 150 nye psykologstillinger som kommunepsykologer som møter de som trenger hjelp når de er i begynnelsen av utvikling av psykiske vansker. Vi har et samfunnsansvar for å utdanne psykologer som går inn i disse stillingene. De vil nok være mye bedre egnet med de klinikkene vi har i dag. Klinikkene bidrar ikke bare til å utdanne bedre psykologer til kommunepsykologer, men til bedre psykologer på alle nivåer fordi de representerer fagets egenart. Samfunnet er også selvsagt mest tjent med at det er flere faggrupper som representerer sin egenart som behandler mennesker med psykiske vansker. Dette tar ikke rektor hensyn til, og her ligger overgrepet mot IP sin egenart. Rektor kjenner selvsagt ikke til fagets egenart, han er besatt av tanke om at dette skal inn i helsevesenet. Rektor skriver også i sitt svar til kronikken fra ansatte ved instituttet at hans agenda er til pasientens beste og at det er bedre med en ekspedisjon enn to. Så der fikk vi som er opptatt av å etablere mange ekspedisjoner og tenker lite på pasientens beste. Dette er selvsagt et ynkelig nivå å legge diskusjonen på. Dette er jo et allment ønske uansett hvordan behandling en driver.

Før psykologi kom inn i diskusjonen om plassering på Øya ble det ønskede bygget omtalt som psykiatribygget. Når vi kom med i diskusjonen presset vi på for å endre navnet til senter for psykisk helse, fordi vi driver med så mye annet enn psykiatri, og psykologifaget har en helt annen egenart enn psykiatri. Det er jo det som er det spennende med å samle oss, dette kan jo fort bli et grunnlag for utvikling at to fag med ulik egenart møter hverandre. Det er fristende å si at rektors jobb er å få fram dette og bære fram de to fagene, i stedet gjør han et alvorlig overgrep mot psykologifagets autonomi, og i tillegg nekter han å diskutere det som sådan. Det er på tide å løfte denne diskusjonen ut av NTNU og Trondheim fordi den har så mange alvorlige, prinsipielle sider.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Les flere ytringer her.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

37 ansatte ved Oslomet sier de har blitt utsatt for seksuell trakassering

37 ansatte ved Oslomet har blitt utsatt for seksuell trakassering ved OsloMet de siste tolv månedene, går det fram av universitetets medarbeiderundersøkelse.

NTNUs jentesatsning inspirerer andre nordiske universiteter

Universitetene Chalmers og Aalto har begge kopiert NTNUs satsninger for å lokke flere jenter til teknologifag. – Jeg ble veldig inspirert av Jenteprosjektet Ada, sier finske Marja Niemi.

GDPR og forskning:

- Dette er en forskningsvennlig reform

Norsk senter for forskningsdata omtaler GDPR som en forskningsvennlig reform, selv om den fører med seg noen strengere krav til norske forskere.

Nybø mener det er opp til universitetene å vurdere om det skal være lærerutdanning i distriktene

Under onsdagens muntlige spørretime i Stortinget ble statsråd Iselin Nybø konfrontert med den ventede lærermangelen i norsk skole.