Ytring:

Pinlig språklig husmannsånd ved NTNU

«Aller mest absurd fortoner handlingsplanen seg når man ser for seg den vanlige studiehverdagen. I prinsippet er de ansatte ved lærerutdanningen nå pålagt å snakke om norsk litteratur, grammatikk, lese- og skriveopplæring og fagdidaktikk, for norske studenter som skal ut i norsk skole, på engelsk» skriver forfatterne av denne ytringen. De har opprettet et opprop mot planen.
I NTNUs internasjonale handlingsplan står det at «undervisningen ved NTNU på masternivå bør som hovedregel være på engelsk».
(Foto: Skjermdump)

I NTNUs internasjonale handlingsplan står det at «undervisningen ved NTNU på masternivå bør som hovedregel være på engelsk». Foto: Skjermdump

NTNU har i sin internasjonale handlingsplan bestemt at «undervisningen ved NTNU på masternivå bør som hovedregel være på engelsk». Påbudet viser mangelfull forståelse for bredden i utdanningstilbudet ved universitetet. Intensjonen om å inkludere internasjonale studenter i større grad, vil i praksis føre til en langt dårligere arbeidshverdag for både studenter og ansatte.

Å bruke engelsk vil hemme variasjon og interaktivitet i undervisninga. Vi faglærere oppfordres i dag til å ta i bruk innovative og interaktive læringsmetoder. Over hele NTNU arbeider undervisere med studentenes læringsutbytte ved å legge opp til diskusjoner, oppgaveløsning og seminarbasert undervisning. Dette står i fare om all undervisning på masternivå blir på engelsk. Vi vet alle at vi snakker mindre fritt og spontant på et fremmedspråk enn vi gjør på morsmålet – og for det store flertallet av både undervisere og studenter vil morsmålet være norsk. Verken blant studenter eller undervisere kan man forvente at alle er trygge nok i engelsk til å gjennomføre eller følge undervisning på det språket. Vi risikerer dermed en stor studentlekkasje til andre universiteter. Nå vil altså NTNU gjøre fremmedspråket til standarden. En slik standard vil i realiteten gi dårligere læringsutbytte for alle med norsk som morsmål for at universitetet skal kunne trekke til seg noen få internasjonale studenter.

Den nye regelen vil gjøre det vanskeligere å ha kontakt mellom NTNU og næringsliv og yrkesutøvere. Det er et stort paradoks at engelsk blir innført som hovedregel samtidig som også disiplinfagene blir oppfordret til å skape tettere kontakt med arbeidslivet. Har NTNU-ledelsen i det hele tatt tenkt over dette? Hvor er forståelsen for bredden i utdanningstilbudet og ansvaret for å tjene det norske samfunnet? Rektor Dag Rune Olsen ved Universitetet i Bergen uttaler til Universitetsavisa 13. november at NTNUs vedtak er «på grensen av hva paragraf 1.7 [i lov om universiteter og høyskoler] tillater». Den omtalte paragrafen sier at «Universiteter og høyskoler har ansvar for vedlikehold og videreutvikling av norsk fagspråk». Dette ansvaret blir ikke godt nok ivaretatt dersom man underviser på norsk kun på bachelornivå. Masternivået er nettopp et høyere utdanningsnivå der kunnskapsnivå og begreper er mer avanserte enn på bachelor. Dersom man kun bruker engelsk på masternivå, blir ordforrådet på norsk fort snevert. Dette har svært uheldige konsekvenser for kontakten mellom NTNUs utdanninger og yrkeshverdagen studentene skal inn i. Selv om vi skriver som lærerutdannere, gjelder mye av det følgende flere av studiene ved NTNU.

La oss ta NTNUs handlingsplan på ordet, og gå ut fra at man i fullt alvor mener at masternivået også på lærerutdanningen skal foregå på engelsk. Hva slags konsekvenser vil dette få? Studenter som går på lærerutdanningen, skal inn i norsk skole. Den reguleres av et norsk regelverk, og alle læreplaner er på norsk. Man skal undervise norske elever på norsk språk. Dette betyr at man må beherske norsk for å kunne komme inn i skolehverdagen. Man kunne innvende at dette er ivaretatt de tre første årene av utdanningen. På lærerutdanningen har man imidlertid masteroppgaver som samler materiale i en skolekontekst. Det betyr at klasseromsobservasjoner, intervjuer, studier av sentrale dokumenter, osv. er på norsk. Når materialet som skal brukes i masteroppgaven er på ett språk, virker det forvirrende at man skal skrive på et annet språk. Man får dessuten problemer med å skaffe presise oversettelser av materialet. Det vil være nyanser som forsvinner om man oversetter.

Påbudet om engelsk vil gi underviserne mindre frihet i bruk av faglitteratur. Siden norsk skole er annerledes enn skole i andre land, er det ikke alt engelskspråklig pensum som er like egnet for norske studenter. Derimot vil mye norsk forskning være relevant. Dersom undervisningene skal være på engelsk, kan man ikke legge opp slik forskning som pensum på masternivå. Dette gir selvsagt et dårligere og mindre attraktivt studietilbud ved NTNU.

I tillegg er det en viktig oppgave for profesjonsutdanningene å formidle til ulike deltakere på det feltet man utdanner, i vårt tilfelle lærere, rektorer og skoleledere. Dersom masteroppgaver skrives på engelsk, vil selvsagt langt færre lese disse masteroppgavene.

Aller mest absurd fortoner handlingsplanen seg når man ser for seg den vanlige studiehverdagen. I prinsippet er de ansatte ved lærerutdanningen nå pålagt å snakke om norsk litteratur, grammatikk, lese- og skriveopplæring og fagdidaktikk, for norske studenter som skal ut i norsk skole, på engelsk. Vi vil hevde at det kunne lages en lang liste over andre fag og studier hvor engelsk framstår som et nesten umulig språk å ha undervisning på. Skal virkelig lærere i alle fag måtte bruke engelsk, selv om alle studentene i auditoriet snakker norsk?

NTNUs forrige internasjonale handlingsplan oppfordra til bruk av engelsk på masternivå der det var «hensiktsmessig». Dette var en god formulering, som åpna for at hver enkelt fagseksjon eller hver enkelt faglærer kunne bruke engelsk i relevante sammenhenger. Vi oppfordrer på det sterkeste NTNUs ledelse om å gjeninnføre denne formuleringen. Det er pinlig dersom Norges største universitet ikke vil ta et klart standpunkt om at norsk er hovedspråket.

Vi har startet et opprop mot vedtaket, og håper flest mulig skriver under.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Les flere ytringer her.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

– Vanskeligere å bruke Ny-Ålesund til forskningsbasert undervisning

– Det er manglende interesse for å bruke Ny-Ålesund for å utdanne neste generasjons polarforskere, sier professor Geir Johnsen. Problematikken ble nylig tatt opp i et skriftlig sprøsmål i Stortinget.

Frp-topp enig i at studentene sutrer

Studentene har ingen grunn til å klage på innstramminger i stipendordningen, mener utdanningskomiteens leder Roy Steffensen (Frp).

Kjønnsforskningens venner og uvenner ti år etter Hjernevask

Hva har TV-serien Hjernevask og den kanadiske psykologiprofessoren Jordan Peterson til felles? Fenomenene er uttrykk for samme tendens i tiden, skriver Agnes Bolsø.

NTNUs første meritterte førstelektor

– Å merittere en førstelektor har en viktig signaleffekt, det tydeliggjør at undervisning er viktig, sier Wenche Waagen førstelektor i musikkdidaktikk.