Ytring:

Hva betyr Plan S for NTNU?

«Det er helt klart utfordringer med hvordan Plan S skal passe med den norske publiseringsindikatoren slik den er utformet i dag, så her må det gjøres en jobb med å se på hvordan denne kan tilpasses nye krav fra de tyngste finansiørene av norsk vitenskapelig publisering» skriver forfatteren av denne ytringen.
Henrik Karlstrøm er bibliometriker ved NTNU Universitetsbiblioteket.
(Foto: Privat)

Henrik Karlstrøm er bibliometriker ved NTNU Universitetsbiblioteket. Foto: Privat

Debatten om åpen tilgang til forskningspublikasjoner går høyt for tiden. Lanseringen av den ambisiøse Plan S, hvor et knippe forskningsfinansiører stiller skjerpede krav til åpen tilgang til forskningen de finansierer, har gitt diskusjonen et ekstra gir.

Det er mye usikkerhet rundt hva Plan S innebærer, og hvilke konsekvenser den vil få om den implementeres i sin nåværende form. Dette innlegget er et forsøk på å si noe om hva vi vet om utviklingen innen OA-feltet, og hva slags konsekvenser pålegg som Plan S kan tenkes å få for en institusjon som NTNU.

Forbi 2020

Det er lett å få inntrykk av at gjennomføringen av Plan S vil bety at 85 % av publiseringskanalene tilgjengelige for norske forskere blir borte 1. januar 2020, men så enkelt er det ikke. Det skyldes to ting: norske institusjoner vil ha egne avtaler om åpen tilgang på plass med forlagene før den tid, og Plan S dekker ikke alle norske publikasjoner.

Det første først: Siden 2017 har norske institusjoner vært underlagt nasjonale retningslinjer for hva slags avtaler de får inngå med forlagene om lese- og publiseringstilgang i deres tidsskrift. Nye avtaler skal inneholde forordninger om overgangsordninger til åpen tilgang til norske publikasjoner, hvor institusjonene skal slutte å betale for lesetilgang og heller betale for at deres publikasjoner gjøres åpent tilgjengelige for alle.

Plan S inneholder et viktig forbehold om at den ikke skal gripe inn i gjeldende avtaler når 2020 kommer, og det betyr at publiseringsavtalene som kommer på plass til nyttår og i løpet av neste år vil gjelde i flere år etter 2020 før Plan S faktisk trer i kraft. Det gir både forlag, institusjoner og forskere mer tid til å omstille seg.

Hvor mye omfatter Plan S?

Et annet viktig moment er omfanget av disse avtalene. De nasjonale retningslinjene gjelder for alle avtaler med alle forlag, og tillater såkalt hybrid publisering i abonnementstidsskrifter så lenge de norske publikasjonene er åpent tilgjengelige. Plan S, som er mer restriktiv og bare tillater publisering i kanaler hvor alt innhold er åpent tilgjengelig, gjelder bare for de finansiørene som er tilsluttet.

Per dags dato er det hovedsakelig NFR og det europeiske forskningsråd som er relevante for NTNU og andre norske institusjoner. Disse er de to viktigste finansiørene av NTNUs publikasjoner, men de fleste av våre publikasjoner er ikke tilknyttet et eksternt finansiert prosjekt. De siste årene har Plan S-finansiører stått bak en fjerdedel av NTNUs publikasjoner. Rundt 20 % av disse oppfyller allerede kravene til Plan S om å være publisert i en åpen kanal. Når Plan S slår inn vil NTNU-forskere altså måtte finne alternative publiseringskanaler for omtrent 20 % av sine publikasjoner. Dette forutsetter at ingen av disse kanalene endrer til åpen tilgang de neste fem årene, men også at ikke flere norske finansiører tilslutter seg Plan S. Dette er to svært usikre forutsetninger, og det er sannsynlig at det vil skje endringer både i publiseringsmarkedet og i tilslutningen til Plan S i årene framover.

For NTNU sin del ser den åpne publiseringstrenden ut som følger:

 

Generelt er det en økning i andelen publikasjoner som oppfyller Plan S-kravene, både fordi flere åpne kanaler har eksistert en stund og opparbeidet seg en status som gode kanaler med årene og fordi gamle kanaler som tidligere var abonnementsbaserte har gått over til åpen tilgang. Et typisk eksempel på det siste er de norske tidsskriftene i Idunn-basen, som siden 2015 har gått over fra abonnementsordninger til å være åpent tilgjengelige.

Hvem vil dette ha konsekvenser for?

Det har blitt luftet bekymringer for hva Plan S vil ha å si særlig for unge forskere. Det har de siste årene ikke vært noen vesentlig forskjell i andelen publisering i åpne kanaler mellom forskere under og over 40 år, selv om vekstraten i Gull OA-publisering er noe høyere blant yngre forskere. Det er vanskelig å si at yngre forskere vil rammes hardere enn mer etablerte, om man kun skal ta hensyn til dagens publiseringsmønster.

Samtidig er det viktigste utslaget av Plan S at tilgangen til å publisere for NFR-penger i forlagenes mest prestisjefylte tidsskrift kan rammes særlig hardt. Dette er de publiseringskanalene det sitter lengst inne å konvertere til åpen tilgang for forlagene, og samtidig de kanalene som har høyest rangering i fagfeltenes prestisjeøkonomi. For forskere som sikter mot å få et par publikasjoner i kanaler på nivå 2 i det norske systemet, for eksempel, er det svært få kanaler som i dag oppfyller Plan S-kravene. Det er helt klart utfordringer med hvordan Plan S skal passe med den norske publiseringsindikatoren slik den er utformet i dag, så her må det gjøres en jobb med å se på hvordan denne kan tilpasses nye krav fra de tyngste finansiørene av norsk vitenskapelig publisering.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Les flere ytringer her.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

– Vanskeligere å bruke Ny-Ålesund til forskningsbasert undervisning

– Det er manglende interesse for å bruke Ny-Ålesund for å utdanne neste generasjons polarforskere, sier professor Geir Johnsen. Problematikken ble nylig tatt opp i et skriftlig sprøsmål i Stortinget.

Frp-topp enig i at studentene sutrer

Studentene har ingen grunn til å klage på innstramminger i stipendordningen, mener utdanningskomiteens leder Roy Steffensen (Frp).

Kjønnsforskningens venner og uvenner ti år etter Hjernevask

Hva har TV-serien Hjernevask og den kanadiske psykologiprofessoren Jordan Peterson til felles? Fenomenene er uttrykk for samme tendens i tiden, skriver Agnes Bolsø.

NTNUs første meritterte førstelektor

– Å merittere en førstelektor har en viktig signaleffekt, det tydeliggjør at undervisning er viktig, sier Wenche Waagen førstelektor i musikkdidaktikk.