Ytring:

Hvordan løser vi språkdilemmaet?

- NTNUs ledelse forstår at den stadig økende bruken av engelsk i forskning og undervisning skaper debatt. Norsk er under press i alle deler av NTNUs virksomhet, skriver Bjarne Foss i dette innlegget. Han er prorektor for forskning, og har formidling som en del av sitt ansvarsområde.
Prorektor Bjarne Foss oirienterte om den internasjonale handlingsplanen under NTNUs styremøte i slutten av oktober.
(Foto: Espen Halvorsen Bjørgan)

Prorektor Bjarne Foss oirienterte om den internasjonale handlingsplanen under NTNUs styremøte i slutten av oktober. Foto: Espen Halvorsen Bjørgan

Engelsk er nå undervisningsspråk i over 20% av studieprogrammene på NTNU (67 av 310) og omlag halvparten av masteroppgavene som leveres hos oss, skrives på engelsk. Samtidig ser vi at 95% av alle vitenskapelige artikler fra NTNU som ble publisert i 2017, ble skrevet på engelsk, og det hører til sjeldenhetene at ph.d.-avhandlinger skrives på norsk.

Disse tallene viser at vi i løpet av relativt få år har fått en ny virkelighet hvor engelsk har vunnet stadig større terreng som arbeidsspråk. Denne utviklingen utfordrer hele vår sektor. Spørsmålet er hvordan vi svarer på utfordringen.

Deler av svaret vi finner vi i NTNUs egne språkpolitiske retningslinjer fra 2009 som sier at «norsk skal være hovedspråk i undervisningen ved NTNU». Samtidig står det at undervisning på høyere grad for norske studenter kan gis med engelsk som hovedspråk. Det er liten tvil om at NTNUs språkpolitikk er under press.

Språkrådet har moderert imperativet noe i sin «veiviser for gode språkvalg på universiteter og høgskoler» som kom i vår. Her står det at studentene skal møte både norsk og engelsk i hele studieløpet. Samtidig sier rådet at det bør være et mål at studentene skal beherske både norsk og engelsk fagspråk når de er ferdig utdannet.

Vår oppfatning er at den omstridte formuleringen i NTNUs nye internasjonale handlingsplan hverken bryter med vår egen språkpolitikk eller Språkrådets anbefalinger. I handlingsplanen står det altså at «undervisningen ved NTNU på masternivå bør som hovedregel være på engelsk». Denne formuleringen er nedtonet i forhold til høringsutkastet som sa at «undervisningen ved NTNU på masternivå skal som hovedregel være på engelsk». «Skal» er altså byttet ut med «bør». I tillegg var det en formulering i utkastet koplet til bachelornivået; «Omfanget av undervisning på engelsk på bachelornivå skal vurderes økt». Denne setningen er fjernet. Endringen skjedde blant annet etter innsigelser fra HF- og SU-fakultetene. «Bør» gir større rom for ulik språkpraksis i ulike fag enn «skal». Masternivået i språkfag som fransk, spansk og tysk og i lærerutdanningen er eksempler hvor engelsk i mange tilfeller hverken er naturlig eller nødvendig.

Vi er enig i at det er mange fordeler ved å undervise på norsk og vi forstår at det stilles spørsmål om føringen i handlingsplanen går for langt og for fort i angelsaksisk retning. Jeg har selv mer enn 25 års praksis med undervisning både på norsk og engelsk, og kjenner derfor denne problemstillingen godt. Vi er imidlertid alle medlem av et stadig tettere internasjonalt fellesskap som tvinger oss i en angelsaksisk retning.

I vektskåla ligger på den ene siden universitetets språkpolitiske ansvar for å ta vare på norsk og spesielt norsk fagspråk. Dette ansvaret tar NTNU på alvor. På den andre siden må vi også ta hensyn til dagens språklige virkelighet. Det er slik at NTNU har satt seg som mål å samarbeide tettere med utenlandske universitet, rekruttere flere internasjonale forskere, øke den internasjonale mobiliteten for våre ansatte og øke utvekslingen av studenter. Gradvis blir vi mer internasjonale innen de fleste fagområder. Klarer vi å nå disse målene, som er formulert i NTNUs strategiske plan, ved å kreve at norsk skal være hovedspråk i undervisningen? Vi lytter til gode råd om hvordan vi kan løse dette dilemmaet.

Her kan du lese ytringen «Pinlig språklig husmannsånd ved NTNU».

LES OGSÅ: NTNUs internasjonale handlingsplan bryter med deres egen språkpolitikk

LES OGSÅ: UiB-rektor mener NTNUs plan for engelsk undervisning er på grensen av hva loven tillater

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Les flere ytringer her.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Frp-topp enig i at studentene sutrer

Studentene har ingen grunn til å klage på innstramminger i stipendordningen, mener utdanningskomiteens leder Roy Steffensen (Frp).

Kjønnsforskningens venner og uvenner ti år etter Hjernevask

Hva har TV-serien Hjernevask og den kanadiske psykologiprofessoren Jordan Peterson til felles? Fenomenene er uttrykk for samme tendens i tiden, skriver Agnes Bolsø.

NTNUs første meritterte førstelektor

– Å merittere en førstelektor har en viktig signaleffekt, det tydeliggjør at undervisning er viktig, sier Wenche Waagen førstelektor i musikkdidaktikk.