Ytring:

Hvorfor engelsk som undervisningsspråk, Bjarne Foss?

«Så vidt vi kan skjønne, hjelper altså ikke innføringen av engelsk på masternivå på et eneste av problemene som Bjarne Foss skisserer» skriver forfatterne av denne ytringen.
I NTNUs internasjonale handlingsplan står det at «undervisningen ved NTNU på masternivå bør som hovedregel være på engelsk».
(Foto: Skjermdump)

I NTNUs internasjonale handlingsplan står det at «undervisningen ved NTNU på masternivå bør som hovedregel være på engelsk». Foto: Skjermdump

I Universitetsavisa 26. november skriver Bjarne Foss en kronikk om bakgrunnen for at NTNU i sin handlingsplan har valgt å skrive at undervisningen ved NTNU på masternivå som hovedregel bør være på engelsk. Foss innrømmer at NTNU har et språkpolitisk ansvar for å utvikle og ta vare på norsk fagspråk. Imidlertid mener han at dette har en motsetning: «På den andre siden må vi også ta hensyn til dagens språklige virkelighet. Det er slik at NTNU har satt seg som mål å samarbeide tettere med utenlandske universitet, rekruttere flere internasjonale forskere, øke den internasjonale mobiliteten for våre ansatte og øke utvekslingen av studenter». Derfor har man altså valgt å bruke engelsk som masterspråk. Vårt spørsmål er: Tror Foss at tiltaket løser de problemene han skisserer?

Foss mener altså at engelsk undervisning på masternivå skal økte rekrutteringen av internasjonale forskere. Er tanken her at forskerne ikke vil komme om de ikke får undervise på alle masterprogram? Eller er det bare at det skal være mulighet for de internasjonale forskerne man rekrutterer, å kunne undervise på masternivå dersom de kommer? Dersom det siste er tilfelle, trenger man ikke å kjøre alle masterkurs på engelsk, kun de som de internasjonale forskerne skal kjøre. De språkpolitiske retningslinjene til NTNU sier at «Undervisning på engelsk kan gis uten nærmere godkjenning». Engelsk kan altså fint brukes i en overgangsperiode om man får ansatte som ikke behersker norsk. Men som det også står: «Det forutsettes at den tilsatte innen en periode på tre år kan vise kunnskaper i norsk, eller et annet skandinavisk språk, på linje med trinn tre i kurset for fremmedspråklige […]». Det er med andre ord unødvendig å la alle program ha engelsk som språk. Målet må imidlertid være at de internasjonale forskerne NTNU rekrutterer, etter hvert lærer seg norsk. Dette også for at de skal kunne delta i samfunnsdebatten, ha kontakt med næringslivet, og bidra i styrende organer på alle nivå. Dersom engelsk blir hovedspråket i undervisning, forsvinner et viktig incentiv for at våre internasjonale kolleger skal lære seg norsk.

Det er videre uklart hvordan de ansattes mobilitet økes ved at man har masterundervisning på engelsk. Oss bekjent er det ingen studier som tyder på at det er manglende erfaring med undervisning på engelsk som hindrer de ansatte i å reise ut. Dessuten: Når man får de internasjonale forskerne inn for å undervise på masternivå, hvem skal da undervise på norsk på bachelornivå? Jo, det må bli de norske forskerne, som dermed stort sett må undervise på norsk for å dekke behovet. Så igjen er effekten av tiltaket veldig uklar.

Videre ser man for seg at engelsk som undervisningsspråk skal øke mengden studenter som reiser ut. Hvordan tenker man seg at det skal foregå? De alle fleste utvekslinger skjer på bachelornivå eller førsteåret på masteren, og da har man jo ikke opplevd masterundervisning på engelsk ennå. Dessuten; Hvordan skal undervisning på engelsk hjelpe de som vil utveksle til Sorbonne eller Tokyo universitet? Å tenke at internasjonal utveksling er det samme som utveksling til et engelskspråklig universitet, er ganske snevert.

Når det gjelder internasjonale studenter som skal komme til Norge, så er det ikke alle utdanninger som er like relevante å ta. Svært mange norske profesjonsutdanninger er for eksempel kun aktuelle dersom du skal jobbe i Norge, og sånn bør det være. Det er derfor bedre at faglærere kan velge ut kurs hvor de mener engelskspråklig undervisning er relevant.

Så vidt vi kan skjønne, hjelper altså ikke innføringen av engelsk på masternivå på et eneste av problemene som Bjarne Foss skisserer, så hva er det egentlig du mener tiltaket vil hjelpe til med, Foss?

Å innføre engelsk som masterspråk har svært uklare fordeler, men en rekke åpenbare ulemper. Disse er også belyst i vårt forrige innlegg og i kommentarfeltet i Universitetsavisa. Vi er bekymret for at dette utgjør et angrep på den akademiske friheten, og gjentar vår oppfordring om å revurdere tiltaket. At Norges største universitet prioriterer norsk fagspråk fremfor et tiltak med svært tvilsom nytte, burde være en selvfølge.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Les flere ytringer her.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Frp-topp enig i at studentene sutrer

Studentene har ingen grunn til å klage på innstramminger i stipendordningen, mener utdanningskomiteens leder Roy Steffensen (Frp).

Kjønnsforskningens venner og uvenner ti år etter Hjernevask

Hva har TV-serien Hjernevask og den kanadiske psykologiprofessoren Jordan Peterson til felles? Fenomenene er uttrykk for samme tendens i tiden, skriver Agnes Bolsø.

NTNUs første meritterte førstelektor

– Å merittere en førstelektor har en viktig signaleffekt, det tydeliggjør at undervisning er viktig, sier Wenche Waagen førstelektor i musikkdidaktikk.