Ytring:

Hjelseth svarer Kvidal om arealnorm

- Inntil noen kan demonstrere noe annet, konkluderer jeg derfor med at det åpenbart er fullt mulig å bygge nye bygg innenfor arealnormen med plass til individuelle kontorer for alle fast ansatte, skriver Arve Hjelseth som svar til Merete Kvidal.
- Kvidal skriver varmt om involvering i alle prosjektets faser. Det er jo fint, skriver Arve Hjelseth, og mer enn antyder at det har vært så som så med involveringen.
(Foto: Espen Halvorsen Bjørgan)

- Kvidal skriver varmt om involvering i alle prosjektets faser. Det er jo fint, skriver Arve Hjelseth, og mer enn antyder at det har vært så som så med involveringen. Foto: Espen Halvorsen Bjørgan

Prosjektdirektøren for campusutvikling, Merete Kvidal, skriver i Universitetsavisa 13. desember om alternative kontorløsninger for campusprosjektet. Jeg leser deler av innlegget hennes som et svar til mitt innlegg 9. november, ettersom hun lister opp hvilke arealer som inngår i normen på 23 kvadratmeter.

Med unntak av ventilasjon, vegger og trapper er Kvidals liste identisk med det arealet jeg inkluderte i min beregning, som viste at Institutt for sosiologi og statsvitenskap i dag har et areal pr. ansatt på i overkant av 21 kvadratmeter, altså mindre enn normen. Så legger Kvidal (i likhet med meg) til at en andel av annet areal, som tekniske rom og kantiner, også må inkluderes, men spesifiserer ikke hvor stor denne andelen er.

Inntil noen kan demonstrere noe annet, konkluderer jeg derfor med at det åpenbart er fullt mulig å bygge nye bygg innenfor arealnormen med plass til individuelle kontorer for alle fast ansatte, og høyst sannsynlig også de fleste midlertidig ansatte. Når dette ikke er mulig å garantere, skyldes det ikke mangel på plass, men mangel på vilje til å prioritere det som for mange ansatte er en forutsetning for en effektiv arbeidsplass. Et tradisjonelt kontorbygg er effektivt, men vinner sikkert ingen priser for «fremtidsrettet» arkitektur.

Kvidal skriver ellers varmt om å involvere alle brukere i alle faser av prosjektet for å fremskaffe kunnskap om de prioriteringer som må gjøres. Det er jo fint, eller rettere sagt: det hadde vært fint. Sammen med to kolleger skrev jeg et innlegg i Universitetsavisa som kritiserte den famøse og meningsløse hodetellingen på Dragvoll sist vinter. I etterkant av dette innlegget ble det ordnet et møte hvor Aksel Tjora og jeg deltok sammen med dekan Marit Reitan, prosjektleder ved campusprogrammet Tor Arne Wæraas og økonomi- og eiendomsdirektør Frank Arntsen.

De lovet å følge opp våre innspill og kontakte oss, slik at vi kunne bidra til å supplere hodetellingen med data om hvordan kontorer brukes og hva tomme kontorer indikerer. Siden har hverken Tjora eller jeg hørt noe.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Sensurfrist:

Stend det verkeleg so bra til?

Studentane må være bra nøgde med studieprogrammet sitt når det er sensurfristen som opptek dei, skriv Lars Lundheim i denne ytringen.

Rektor ved Nord avgår:

- Valgte selv å gå av

Bjørn Olsen varslet fredag ettermiddag at han fratrer som rektor ved Nord universitet. Han går av på dagen, og han går etter eget ønske.

Ny regjeringsplattform:

Vil øke investeringene i universitetene

Dette lover regjeringen å gjøre for å styrke utdanning og forskning.

Hydros konsernsjef:

Hva jeg lærte av Alunorte-krisen

Ting kan plutselig endre seg. En stor institusjon som har gått i dypt engasjement i et land et helt annet sted i verden, kan plutselig få det vanskelig. Bare spør Svein Richard Brandtzæg. Hva kan NTNU lære av Norsk Hydros erfaring fra Brasil?