Nå må verden våkne opp

Klimakrisens alvor har aldri vært så tydelig som i 2018, skriver Edgar Hertwich i dette innlegget.
Noen tjener godt på fossil energi og bruker propaganda for å svekke klima-arbeidet, hevder Edgar Hertwich. (Arkivbilde). (Foto: Sølvi W. Normannsen)

Noen tjener godt på fossil energi og bruker propaganda for å svekke klima-arbeidet, hevder Edgar Hertwich. (Arkivbilde). Foto: Sølvi W. Normannsen

I februar opplevde stillehavsøya Tonga den verste tropiske syklonen i sin historie. I sommer brant 25.000 hektar svensk skog, i september herjet en tropisk syklon i Karibia og Florida, i november brant byen Paradise ned og 25.000 mennesker mistet sine boliger mens brannfolk i Malibu klarte å redde millionvillaen til Hollywood-stjernen Kim Kardashian. I februar ble min egen skiferie i olympiabyen Lake Placid bokstavelig talt vasket bort av en varmfront. Klimakrisens alvor har aldri vært så tydelig som i 2018. Endringene er klare og har konsekvenser for deg og meg.

Vår tilnærming fungerer ikke

«Hvis global oppvarming skal stoppes, så må det være oss som gjør det», sier svenske Greta Thunberg (15). I august tok hun initiativ til en skolestreik for klimaet (#FridaysForFuture) og forlanger at den svenske regjering oppfyller sine forpliktelser under Paris-avtalen. Hun har blitt en inspirasjon for klimaaksjoner, blant annet mot nye kullgruver i Australia og Tyskland. Tjueseks år etter at den første klimakonvensjonen ble undertegnet ringer alarmbjellene – tilnærmingen vår fungerer ikke. Vi må sette klimakampen høyere på agendaen.

Rapporten om 1,5 graders oppvarming som FNs Klimapanel presenterte i oktober hadde tre klare budskap:

1. Klimagassutslipp har allerede forårsaket tydelige klimaforandringer, økt gjennomsnittstemperaturen med 1 grad, økt i havnivået med 25 cm, flyttet vegetasjonsmønster og spredt ørkener.

2. Forskjellen mellom 1,5 og to graders oppvarming er stor. Med 1,5 grader vil noen tropiske korallrev overleve, med to grader er ødeleggelsen komplett. Med 1,5 grader vil miste tre prosent av maisavlingene, mot syv prosent ved to grader. Med 1,5 grader vil 14 prosent av befolkningen bli utsatt for ekstrem hete, mot hele 37 prosent for to grader.

3. Teknologien for å redusere utslipp finnes allerede, men vi fortsetter allikevel å bygge infrastruktur for bruk av fossile brensler. Med dagens politikk vil temperaturen øke med tre grader i 2100 mot fire grader uten tiltak. Vi må redusere utslipp mye raskere og sikte mot nullutslipp i 2040 istedenfor 2060 hvis vi skal begrense oppvarming til 1,5 istedenfor to grader.

Propaganda mot klima

Få kunne forestille seg at solenergi kunne bli konkurransedyktig mot fossile brensler når klimakonvensjonen ble undertegnet i 1992. Det er det nå flere steder. I år har vi vært vitne til en uforventet rask kostnadsreduksjon på havvind utenfor Storbritannia. Elbiler har blitt en suksess og kan bli billigere enn bensinbiler allerede om fem år. Passivhus som knapt trenger oppvarming er i ferd med å bli standard i flere land. Konkurransedyktige null-utslippsløsninger finnes.

Dette til tross øker CO2-utslipp med to prosent i 2018. Grunnen er at vi fortsetter å bygge ut systemer basert på fossil energi, slik som flyplasser, motorveier og kullkraftverk. Nye teknologier hjelper ikke hvis vi ikke bruker anledningen til å gå bort fra de gamle. Det er derfor et paradoks at fossil energi fortsatt får mer i subsidier enn fornybar.

I 2018 ble det satt søkelyset på fossile interessers innvirkning på politikkutforming. Historiker Benjamin Franta publiserte dokumenter som viser at oljegiganten ExxonMobil visste om global oppvarming allerede på 1950-tallet. I 1965 advarte presidenten i det amerikanske petroleumsinstituttet at det fortsatt var tid til å bevare jorda fra dens katastrofale konsekvenser. Han erkjente at det var nødvendig å finne alternativer til forbrenningsmotoren. Oljeindustrien bestemte seg imidlertid for å beskytte sin virksomhet gjennom å tåkelegge kunnskap om global oppvarming.

New York Times dedikerte i sommer et helt søndagsmagasin til kampen for en effektiv klimaavtale gjennom 1980-tallet, en kamp klimaforkjemperne tapte mot fossile interesser. Dokumenter viser at det ble drevet en bevisst kampanje for å overdrive usikkerheten i klimavitenskap, så tvil om klimaforskernes integritet og menneskenes skyld i klimaforandringene. Koch-brødrene og ExxonMobil brukte to milliarder dollar i støtte til ulike klimafornektere, aktivistgrupper og «eksperter». Sosiologen Justin Farrell på Yale studerte virkningen disse pengene har hatt gjennom nettverk av tenkesmier og internettroll. Gjennom tekstanalyse av tusenvis av dokumenter viser han hvordan mediene og politikere i økende grad har overtatt uttrykk og ordbruk som først ble formulert som propaganda av disse gruppene. I dag er det helt åpent at kullindustrien driver Trump-regjeringens energi- og miljøpolitikk. Lignende interessekonflikter utspiller seg i andre land, uten at vi nødvendigvis vet om det.

Noen tjener godt på fossil energi og bryr seg ikke om framtiden til Greta og hennes generasjon. Vi må innse at det er en interessekonflikt og utkjempe den.

Dette innlegget ble først publisert i Klassekampen 29. desember 2018.

I dag er det helt åpent at kullindustrien driver Trump-regjeringens energi- og miljøpolitikk

Edgar Hertwich, professor
UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Sensurfrist:

Stend det verkeleg so bra til?

Studentane må være bra nøgde med studieprogrammet sitt når det er sensurfristen som opptek dei, skriv Lars Lundheim i denne ytringen.

Rektor ved Nord avgår:

- Valgte selv å gå av

Bjørn Olsen varslet fredag ettermiddag at han fratrer som rektor ved Nord universitet. Han går av på dagen, og han går etter eget ønske.

Ny regjeringsplattform:

Vil øke investeringene i universitetene

Dette lover regjeringen å gjøre for å styrke utdanning og forskning.

Hydros konsernsjef:

Hva jeg lærte av Alunorte-krisen

Ting kan plutselig endre seg. En stor institusjon som har gått i dypt engasjement i et land et helt annet sted i verden, kan plutselig få det vanskelig. Bare spør Svein Richard Brandtzæg. Hva kan NTNU lære av Norsk Hydros erfaring fra Brasil?