Vi og verden trenger kunnskap for mer likestilling- ikke mindre!

- Det er viktig å forankre kjønnsbalansearbeid i ledelsen og også på de lavere nivåene i organisasjonen, skriver prorektorene Anne Borg og Toril Hernes i denne ytringen. - Det er mørke skyer internasjonalt når det gjelder likestilling, skriver de.

Anne Borg er prorektor for utdanning mens Toril A. N. Hernes er prorektor og leder for NTNUs arbeid for likestilling og mangfold.
Publisert Sist oppdatert

Etter høsten politiske debatter om abortspørsmål, fedrekvote og internasjonale statsledere, er det liten tvil om at ulike dimensjoner ved likestillingsspørsmålet engasjerer. Det handler om å gi begge kjønn like rettigheter og muligheter. Tilsynelatende veldig enkelt, men likevel så vanskelig og komplekst at FN har tatt likestillingsspørsmålet inn som sitt bærekraftmål nr. 5. Målet er å oppnå likestilling og styrke jenter og kvinners stilling innen 2030. Er det realistisk å oppnå?

Svaret på det spørsmålet er et rungende ja, og kunnskapsmiljøene må bidra. Kunnskap skal bidra til at verdenssamfunnet skal finne svar på de store utfordringene, og nå ser vi at vår egen universitetssektor møter internasjonale utfordringer nettopp i likestillingsforskningen.

2018 ble et år med mørke skyer på himmelen for den akademiske friheten i flere land verden over eksemplifisert nettopp gjennom kjønnsforskning: I Ungarn annonserte Central European University (CEU) i oktober at de vil flytte en stor del av sin virksomhet ut av Ungarn fordi myndighetene i landet har implementerte et generelt forbud mot kjønnsstudier – og kjønnsforskning, og også fjernet universitetets akkreditering.

Dette er selvfølgelig et alvorlig angrep på kjerneverdier som autonomi og akademisk frihet, men det er også et angrep på store deler av kunnskapsgrunnlaget i forskningen på landets likestillingsspørsmål

Videre ser vi at kjønnsforskere også i Polen, Tsjekkia og Russland mister både økonomisk og politisk støtte. Verdens femte største land, Brasil har akkurat innsatt presidenten Jair Bolsonaro, som er kjent for urovekkende uttalelser om kvinner og homofile. Totalt sett er det grunn til å hevde at den globale situasjonen for kunnskapsmiljøene spesielt innenfor likestilling krever økt oppmerksomhet.

Derfor startet prorektor for utdanning ved NTNU det nye året med en reise til Japan og Tokyo for å delta i et symposium om kvinners globale lederskap sett fra et kjønnsperspektiv. For å gjøre fremskritt i forskningen om kvinners globale lederskap har det japanske universitetet Ochanomizu University dannet partnerskap med sør-koreanske Ewha Womans University og NTNU. Ulik kulturell bakgrunn gir ulike problemer og ulike tilnærminger for å løse spørsmål om likestilling og kvinnelig globalt lederskap.

NTNUs budskap i Japan var at kunnskapsmiljøene også må prioritere innsats og ressurser i tråd med FNs bærekraftsmål for likestilling, og at det er mulig å gjøre tiltak som virker. Det krever at vi alle må tørre å se oss selv i kortene, og at det må jobbes på flere fronter.

Ved NTNU er kvinneandelen i våre professorstillinger på 24 %. Den lave andelen har selvfølgelig mange forklaringer, men i sum kommer vi ikke bort fra at andelen fremdeles er for dårlig.

NTNU skal være et universitet preget av likestilling og mangfold. På utdanningssiden har det skjedd mye med egne jentedager, og nå også guttedag for første gang. Vi har forfektet kjønnspoeng og egne rekrutteringstiltak som vi er godt fornøyde med - selv om veien enda er lang for å oppnå et arbeidsmarked som ikke er så kjønnsdelt som dagens.

Som arbeidsgiver har NTNU lenge jobbet med vår likestillingspolitikk. Dette innebærer blant annet mentorprogram, søkekomiteer, rekrutteringstiltak, startpakker, nettverk og kvalifiseringsstipendium for opprykk for å nevne noe. I 1997 ansatte vi også vår egen likestillingsrådgiver. Gjennom en evaluering i 2013 så vi at flere tiltak var suksessfulle: for eksempel økte andelen kvinnelige professorer fra 9 % i 2000 til 22 % i 2013.

Likevel var det fremdeles en utfordring at NTNUs profil med tunge teknologi- og naturvitenskapelige fagmiljø utgjorde en kjønnsulikhet i organisasjonen. Et nytt «balanseprosjekt» med støttet fra Norges forskningsråd ble igangsatt hvor man nå tok tak i lokale forskningsmiljø for å katalysere endringer i ulike kulturer, fremfor å adressere individer. Instituttlederne ved NTNU fikk hovedansvaret.

Igjen er flere funn er tydelige: Betydningen av å forankre kjønnsbalansearbeid i ledelsen og også på de lavere nivåene i organisasjonen er vesentlig. Det er viktig å kartlegge situasjonen og analysere behovet for å oppnå økt kunnskap og økt engasjement hos alle, men spesielt for å frembringe endring hos de som er ledere. Vi så dessuten at Hawthorne-effekten; gjorde seg gjeldende: nemlig at det å bli undersøkt, i seg selv frembringer adferdsendringer.

Det er enda ekko etter Hillary Clintons berømte glasstak fra presidentvalget i 2016. Her hjemme bygger vi fortsatt vårt eget glasstak ved å la stereotyper påvirke hvordan vi forholder oss til hverandre, fagområder og utdanningsvalg. Det må vi slutte med.

Det er ikke ett virkemiddel som virker alene, men ulike tilnærminger og tiltak samtidig når det er snakk om likestilling. Vi kommer ikke bort fra det er den kontinuerlige langsiktige innsatsen som er nødvendig for å lykkes. Vi tror ikke dette bare gjelder for NTNU, vi tror også dette gjelder for verden for øvrig. Likestilling handler nettopp om hvordan vi forholder oss til hverandre, og hvordan vi omtaler hverandre, derfor gjelder det oss alle- hele veien fra Trondheim til Tokyo.

Anne Borg, prorektor for utdanning ved NTNU

Toril A. N. Hernes, prorektor og leder for NTNUs arbeid for likestilling og mangfold