Svar til Statsbygg om åpne kontorlandskap

Kongsvik og Amundsen skrev i en ytring i forrige uke at det er godt dokumentert at landskap er en dårlig idé.

Nylig svarte Statsbygg at arealnormen på 23 kvadratmeter er en klok ramme.

Forskningen som viser at åpne kontorløsninger ikke egner seg for kognitivt krevende arbeid, kommenteres ikke i svaret. Nikolaisen sier videre at vi «misforstår», og hevder at dette ikke handler om valget mellom enekontor eller åpent landskap. Men det er altså akkurat dette saken handler om, man kan ikke påstå seg vekk fra det (ikke det heller).

Det ligger også under hos Nikolaisen at vi faktisk ikke forstår hva som er vår egen virksomhets behov, verken per i dag eller i «fremtiden». Da er det jo fint at vi bl.a. har Statsbygg, som tydeligvis vet mer om hvilke behov vitenskapelig ansatte har i sitt daglige arbeid – enn det vi vet selv. Ikke minst vet de visst noe om fremtiden vår, som vi selv ikke kan få øye på. Vi prøver å ikke bli fornærmet, men vi stusser (og trøster oss med ironi).

Gløtt inn i fremtiden

Ingen av oss har tilgang til spåkule, men noe vet vi alle: Fremtiden skapes gjennom det vi gjør i dag. Hvis staten bygger landskap i akademia i dag, så vil man måtte jobbe i landskap i fremtiden (eller sitte hjemme), med de uheldige konsekvenser dette vil ha.

Vi ønsker ikke å konkurrere med Statsbygg i å spå hvordan fremtiden vil se ut i vår bransje (selv om det er fristende, siden vi jobber der). Likevel et sideblikk: Vi fikk et lite gløtt inn i fremtiden i 7.februar i Dagsnytt 18, da det ble presentert forskning om hva unge lesere (altså fremtiden) foretrekker når de skal sette seg grundig inn i lengre og tyngre fagstoff: Papirboken. Denne saken er belyst på BI sine sider.

Hva mener rektor?

Nikolaisen betrakter arealnormen som «en klok ramme». Han har antakelig forstått at mange ansatte i akademia ikke er enige med ham i dette. Men har han også registrert hva rektoren ved landets største universitet sier om normen? NTNU står foran en storstilt utbygging i årene som kommer, og rektor Bovim blir intervjuet om saken i Adresseavisen 10.12.17. 

Her kommer det fram at han «i utgangspunktet regnet med at det lot seg gjøre å bygge innenfor normen». Videre uttaler han følgende: «Men jeg har brukt mye tid på dette, og kommet til en annen konklusjon. Internasjonalt har jeg ikke sett veldig vellykkede eksempler på åpne landskap der vitenskapelig ansatte får gjort jobben sin godt.»

Enda en som ikke kjenner sin egen virksomhets reelle behov der altså. Merkelig.

En forkortet versjon av denne kronikken har stått på trykk i Aftenposten.