Ytring:

Hvem har rett til å mene noe om Høyskoleparken?

Å fremme et argument ved å prøve å frata meningsmotstanderen troverdighet, er et kjent retorisk knep. Men ikke akkurat tillitsvekkende.

Mitt inntrykk – men her kan jeg selvsagt ta feil – er at argumentet for å bygge i Høyskoleparken lyder omtrent som følger: Vi må ikke bygge i Høyskoleparken, men det hadde vært innmari stilig!
Publisert Sist oppdatert

Byplanleggerne og arkitektene Silje Wendelborg Fremo og Odd Håkon Byberg har lenge engasjert seg i campusutbyggingssaken. Nylig påpekte de i et innlegg i Adresseavisa at konstruerte framtidsbilder av planlagte bygg kan være misvisende. Mer generelt hevdet de at argumentene for å bygge i Høyskoleparken - eller Vestskråningen, som utbyggerne velger å kalle det - baserer seg mer på retorikk enn fakta.

I et innlegg i Adresseavisa og Universitetsavisa går Merete Kvidal til motangrep på Byberg og Wendelborg ved å påpeke at de er naboer av parken: «At de er nære naboer er imidlertid høyst relevant for å forstå deres fremstilling av hvordan nye bygg vil påvirke parken». Underlig nok underbygger ikke Kvidal påstanden sin. Hva er det ved Wendelborg og Bybergs argumenter som gjør at de burde undertegnet innlegget sitt med «naboer» heller enn byplanleggere? Er det ikke tvert imot relevant at de har erfaring med fantombilder gjennom sitt yrke?

Som Kvidal påpeker, er Byberg og Wendelborg med i folkeaksjonen Bevar Høyskoleparken. Denne folkeaksjonen, som har 4000 medlemmer, har nok overrasket Kvidal og andre ved at de har lagt fram et omfattende dokument med alternative løsninger til campussamling, med arealkart, utregninger og faglige argumenter, utført av arkitekter og byplanleggere. Å kreve at bidragsytere til dette dokumentet skal titulere seg «naboer» i et leserinnlegg fordi de bor i området, må ses på som et forsøk på å underminere viktigheten av deres innspill i samfunnsdebatten. Dersom Kvidals uttalelse er representativ for den holdningen som råder blant campusplanleggerne, kan man mistenke at Byberg og Wendelborg faktisk har rett når de i innlegget sitt hevder at NTNUs argumenter for å bygge i Høyskoleparken er retoriske heller enn faktabaserte.

Så hva er faktaene? Det eneste virkelig overbevisende argumentet for å bygge i Høyskoleparken, er at man har snudd alle steiner og utforsket alle muligheter for å få til en campusløsning uten å bygge i parken, men at det har vist seg umulig. Er det slik? Mitt inntrykk – men her kan jeg selvsagt ta feil – er at argumentet for å bygge i Høyskoleparken lyder omtrent som følger: Vi ikke bygge i Høyskoleparken, men det hadde vært innmari stilig!

Jeg inviterer Kvidal til å svare på spørsmålet: man bygge i Høyskoleparken? Kvidal er meningsberettiget og invitert til faktaframlegging, uansett hvor hun bor, hvem hun jobber for og om hun er utdannet byplanutvikler eller ikke.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.