Ytring:

Matvitenskap må flyttes til Gløshaugen

Vi så en rekke potensielle gevinster ved sammenslåingen av Institutt for bioteknologi ved NTNU og Institutt for matteknologi ved HiST. Den geografiske splittingen av instituttet, mellom Gløshaugen og Akrinn, har imidlertid lagt en del av disse gevinstene på vent.

Kjetil Rasmussen er leder ved Institutt for bioteknologi og matvitenskap og ber sammen med instituttnestleder Anita Nordeng Jakobsen og dekan Øyvind Weiby Gregersen om at matvitenskap må flyttes til Gløshaugen.
Publisert Sist oppdatert

Utvalg for Faglig lokalisering har levert sin 3. delrapport med løsningsforslag for fremtidig faglig lokalisering i et samlet campus. I delrapport 2 ble bl.a. følgende premiss foreslått lagt til grunn for videre planlegging av samlet campus:

1. Samling av institutter: institutter som ufrivillig er spredt, må samles i lokaliteter med korte interne avstander – ideelt sett innen samme bygningskropp. De må også ha tilgang til identitetsarealer for sine studenter.

2. Samling av fakulteter: Instituttene bør, som generelt prinsipp, samles i logiske, faglige klynger som konstituerer fakultetet i størst mulig grad.

Vi ved NV-fakultetet støtter både premissene og det anbefalte løsningsforslaget (alternativ C). I neste fase vil vi gjerne bidra til at campusprosjektet finner en løsning som innebærer flytting av matvitenskapsmiljøet fra Akrinn til Gløshaugen for realisering av en faglig samlokalisering med resten av Institutt for bioteknologi og matvitenskap og Fakultet for Naturvitenskap.

Tidligere Institutt for bioteknologi (NTNU) og Institutt for matteknologi (HiST) ble slått sammen til Institutt for bioteknologi og matvitenskap f.o.m 1. januar 2017. Når fusjonen var et faktum var denne sammenslåingen helt naturlig ut fra delvis overlapp i forskningsaktivitet knyttet til matvitenskap samt overlapp på grunnundervisning innen biokjemi og mikrobiologi. Vi så en rekke potensielle fusjonsgevinster ved denne sammenslåingen, men uheldigvis ble denne samlokaliseringen tatt ut av samlokaliseringsprosjektet for de øvrige teknologimiljøene på Kalvskinnet og Gløshaugen. Den geografiske splittingen av instituttet, mellom Gløshaugen og Akrinn, har imidlertid lagt en del av disse gevinstene på vent.

YTRING: Dette er studentenes krav til dekanatet ved Naturvitenskapelig fakultet

Når vi samlokaliseres kan vi fullt ut gjennomføre faglig integrasjon. Vi skal samarbeide om undervisningen og dra nytte av tidligere HiST-miljøets erfaring med forskning på egen undervisning og studentaktiv læring. Master- og bachelorstudenter skal tilbys et bredt spekter av relevante prosjektoppgaver knyttet til instituttets forskningsprosjekter. Slik situasjonen er per i dag har vi fremdeles to separate enheter med liten grad av samarbeid på utdanningsområdet og dublering av emner.

Når vi samlokaliseres kan vi tilby våre bachelor- og masterstudenter et studiemiljø i den faglige klyngen hvor de har tilhørighet, naturvitenskap og teknologi. De skal tilbys en reell mulighet til å velge gode emner som tilbys utenfor eget program og institutt. Når alle andre teknologimiljø flytter fra Akrinn til Gløshaugen vil matvitenskapsstudentene være isolert i et lite studiemiljø bestående av kun egne programstudenter. De må da i hovedsak velge emner som tilbys av eget institutt.

Når vi samlokaliseres kan vi tilby våre phd-kandidater som nå er lokalisert på Akrinn å ta del i et større vitenskapelig miljø. Phd-stipendiater, postdoktorer og forskere skal få bedre utbytte av felles avansert infrastruktur og tekniske støttefunksjoner. Forskningsaktiviteten og forskningstid for de ansatte ved tidligere HiST var begrenset. Dette var forbundet med høy undervisningsaktivitet. Så lenge miljøet er lokalisert på Kalvskinnet har vi ikke handlingsrom til å gjøre store endringer i emneporteføljen.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Les flere ytringer her.