Universitetenes rolle i regionene

Nedlegging av studiesteder er foreslått på en slik måte at universitetet skal kunne høste langsiktige effekter i fremtiden.
Universitetenes helt sentrale rolle er å utdanne arbeidskraft til å fylle kompetansearbeidsplassene som er i rask utvikling i regionene. 
For Nordland gjelder dette særlig den blå næringen, med potensial for økt matproduksjon 
        
            (Foto: Wikimedia Commons)

Universitetenes helt sentrale rolle er å utdanne arbeidskraft til å fylle kompetansearbeidsplassene som er i rask utvikling i regionene. For Nordland gjelder dette særlig den blå næringen, med potensial for økt matproduksjon  Foto: Wikimedia Commons

Som tidligere ansatt professor ved Universitetet i Tromsø, og sist også ved Nord Universitet, har jeg fulgt den senere tids mediediskusjoner med interesse.  Sjøl deltok jeg i  fundamenteringen av fagmiljøet i Bodø som endte med opprettelsen av Universitetet i Nordland den 01.01.20111. To universitet i Nord-Norge har bidratt til en styrking av forskningen i landsdelen, også gjennom at ferdig uteksaminerte kandidater har fått en forskningsbasert undervisning i sine studier. Og det viser seg at 2/3 av de som studerer i landsdelen blir værende igjen her, og disse kan i neste omgang bidra til en forskningsbasert utvikling og forandring i landsdelen, noe det er et sterkt behov for.    

Nordland fylkeskommune bidrog med bortimot 150 millioner til utviklingen for at Høgskolen i Bodø skulle utvikle seg til universitet, der f.eks. styrket forskning og fire doktorgradsprogram ble utviklet og godkjent av Kunnskapsdepartementet. Denne utviklingen hadde gått over vel 10 år, og like viktig som å ha alle formalia på plass var det å utvikle en universitetskultur med fokus på forskning, forskningsbasert utdanning og formidling. Etter fem års drift som universitet, startet fusjonsforhandlingene med Høgskolen i Nesna og senere med Høgskolen i Nord-Trøndelag, som ikke frem til da hadde brukt ressurser for å utvikle seg fra høgskole til universitet. Disse er i dag en del av Nord universitet som så dagens lys 01.01.2016.  

Oppdraget til Nord universitetet.

Fusjonen kom etter initiativ fra Storting, Regjering og departement med mål  å styrke den faglige soliditeten, dvs. forskningen, innen høyere utdanning. Det sier seg selv at Nord universitet fikk et formidabelt oppdrag: fra selv å ha brukt 10 år på å forberede seg på å bli universitet, og så hadde drevet som universitet i fem år. En tilleggsfusjon hvor en betydelig andel av de nye årsverkene  kom fra fagmiljø med basis i høyskolekulten,  var i seg selv en formidabel utfordring. Etter kort tid kommer så regningen gjennom negative tall for manglende måloppnåelse både i form av kvalitet og økonomisk bærekraft. Det er forståelig at Nord universitet søker å bøte på dette med de virkemidlene som er stilt til deres rådighet og innenfor kjente budsjettrammer, der tiltak som nedlegging av studiesteder er foreslått på en slik måte at universitetet skal kunne høste langsiktige effekter i fremtiden. En konsolidering av kvalitet i sin virksomhet vil uansett i det lange løp betale for seg i samfunnet, og også vår region vil dra nytte av at faglig sterke kandidater fremdeles utdannes ved Nord universitet. Ifølge økonomiske prognoser som er lagt fram i studiestedsrapporten som nå er ute på høring, vil universitetet ikke være i stand til å møte dette kravet, da dagens studiestedsstruktur er for kostnadskrevende. Disse vurderingene må lokalsamfunnene ha tillit til, tenker jeg.

Universitetenes samfunnsoppdrag

Universitetenes samfunnsoppdrag er å sikre at nasjonen får tilgang til høyt kvalifisert arbeidskraft gjennom forskningsbasert kunnskap. Derfor er spørsmålene om studiesteder  i beste fall feil  fokus i et større perspektiv. Universitetenes helt sentrale rolle er å utdanne arbeidskraft til å fylle kompetansearbeidsplassene som er i rask utvikling i regionene. Her må kommunene og regionene holde fokus på å sikre at den kunnskapsbaserte industriutviklingen fortsetter, en utvikling som allerede har nytt godt av universitetene sine bidrag over de senere tiårene.

Kunnskapsutvikling i regionene – den blå næringen

For Nordland gjelder dette særlig den blå næringen, som med sine store industrilokomotiv vil dra med seg nye bedrifter med stort potensial for økt matproduksjon innenfor bærekraftige rammer. Atter andre bedrifter har under utvikling nye helse- og ernæringsprodukter som ennå ikke har funnet sin plass i et globalt marked. Kommunenes rolle her er å legge til rette i form av infrastruktur som imøtekommer både industri og befolkning, slik at de næringsrettede industrimiljøene skal kunne vokse med basis i både god markedskunnskap, relevant forskning og utdanning. For Vesterålen foregår denne veksten med stor styrke ved at industri vokser frem basert på kunnskap fra universitetene, der både fylke og de angjeldende kommunene har vært flinke til å legge til rett på bred front. La oss utvikle dette til å bli en enda større suksess, og ikke falle for fristelsen til å konkludere med at «nedleggelse av studiesteder setter hele forholdet mellom universitet og det regionale næringslivet i spill». 

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Rekordmange millioner til innovasjon i offentlig sektor

Kommuner, fylkeskommuner og statlige virksomheter skal samarbeide med forskere om å løse samfunnsutfordringer.

Finsk pris til «Jenter og teknologi»

- Anerkjennelsen fra Finland motiverer oss enormt i vårt arbeid med å øke mangfoldet av teknologisk kompetanse, sier Karoline Løvall i samarbeidsprosjektet Jenter og teknologi.

Dagsprogram mandag

Dagen starter med nanoteknologi og rent vann. Siden kommer Stephen Fry og Erik Solheim.