Ytring:

ABE reformen -  bibliotek og vitenskapelig utstyr

«Den tiden da litteratur kun fantes i trykt format er definitivt over. Behovet for det fysiske universitetsbiblioteket er derfor mindre enn før,» skriver Viggo Gabriel Borg Pedesen i denne ytringen.

Publisert Sist oppdatert

Jeg leste med interesse Kristoffer Furbergs artikkel. Slik jeg ser det kommer det frem mange spennende forslag i rapporten.

Jeg kjenner biblioteket på NTNU fra den tiden jeg arbeidet der (2001-2006). I dag er jeg en flittig bruker av biblioteket sine samlinger – særlig de elektroniske samlingene er jeg svært godt fornøyd med. Dessverre er ikke all litteratur elektronisk så i en del tilfeller må jeg nøye meg med en trykt utgave av særlig bøker.

Den tiden da litteratur kun fantes i trykt format er definitivt over. Behovet for det fysiske universitetsbiblioteket er derfor mindre enn før.

Fremdeles legger bibliotekene beslag på betydelige areal for oppbevaring av trykt materiale. Disse arealene mener jeg bør kunne omdisponeres til free-seating arealer hvor ansatte og studenter kan komme og arbeide uforstyrret. Utstyrt med heve og senke bord vil slike free seting plasser bli enda mer attraktive.

En kombinasjon med «free-seating» og hvilesoner der de som trenger det kan legge seg ned og ta en «power nap» er noe jeg vet studenter etterlyser.

De eksisterende fysiske boksamlingene kan muligens plasseres i Dora og lånes ut derfra. Jeg etterlyser for øvrig skanning av spesielt etterspurt litteratur som i dag bare finnes i trykt format.

For allergikere vil biblioteket bli mer attraktivt uten trykt litteratur. Den kan erstattes av nettbrett som frem til allmenn benyttelse.

Selv har jeg valgt å skanne min faglitteratur for:

  • å spare plass på kontoret
  • lettere kunne ta med meg litteraturen jeg trenger dit jeg vil
  • å lette renhold på kontoret

I et lite land som Norge bør det også være mulig å få til ett Elektronisk Norsk Universitetsbibliotek som betjener alle landets universitet og høyskoler.

Det er ikke bare bibliotekene som kan gjøres smartere.

Gjenbruk av vitenskapelig utstyr bør også være en mulig kilde til besparelse på universitetene. På mange laboratorier oppbevares utstyr som ikke brukes, men som kunne vært brukt av andre.

Jeg har eksempelvis liggende noen proximity prober som jeg ikke bruker lenger. Gjenbrukstorget til NTNU er så langt bare for møbler har jeg forstått slik at jeg kan ikke legge ut probene der.

Jeg er for øvrig svært godt fornøyd med digitaliseringen som gjøres på NTNU. Her bør det være mulig å hente ut enda større gevinster.

Gjesteforelesninger via skype er noe jeg ønsker å prøve ut. Det kan gi besparelser på mange måter ikke bare direkte økonomisk.

Det blir spennende å se hva ABE reformen bringer. Mulighetene er mange.