Et universitet og en region uten teknologifag?

Nord Universitet vedtok for en tid tilbake sin strategi fram til år 2020. Det er fristede å si at dette mangler framtidsvisjoner og har ikke plass til  teknologi som eget fag. I vår region hvor industri og IKT-virksomhet er viktig og i en tid med en gjennomgående digitalisering av samfunnet burde det kanskje ringe noen alarmklokker. Det er et stort udekt behov for fagkompetanse innen IKT. Ikke minst her i regionen. I mars i år gikk også næringsministeren ut og ropte varsku fordi andelen høyere utdanning innen teknologi og realfag er knapt 20% i Norge, mens i f.eks. Kina er andelen dobbelt så høy. IKT-virksomheter i Rana beskriver en svært vanskelig situasjon hvor man nærmest kannibaliserer hverandre for å skaffe kompetente IKT-utviklere. Resultatet kan på lenger sikt bli at arbeidsplasser forsvinner fra regionen.

Debatten nå handler mye om at lærerutdanninga på Nesna er foreslått lagt ned, noe som angår hele Helgeland. Det er all grunn til å være kritisk til universitetets forslag til studiestedsstruktur, også fordi det er vanskelig å se at det ligger inne en styrking av studiested Mo i Rana. Siden fusjonen trådte i kraft i 2016 vært grunn til å spørre om fusjonsavtalen har blitt overholdt og i hvor stor grad universitetets ledelse har vært villige til å diskutere samfunnsoppdraget i de regionene vi opererer. Det er litt spesielt at statsråden i et brev må minne styret om dette hensynet når de nå behandler studiestedsstrukturen. Jeg vil også spørre om politikere og andre aktører med interesse for høyere utdanning på Helgeland har sovet i timen i de siste tre åra for så å våkne opp nå når det blir tydelig hvilken vei det går. Forslaget til studiestedsstruktur bør kanskje ikke komme som en stor overraskelse?

I den grad Nord Universitet satser på teknologi, handler det om anvendelse av teknologi i en eller annen kontekst: Innen profesjonsutdanningene henvises det til «…bruken av moderne digitale løsninger og velferdsteknologi…». Dette er også eneste referanse til teknologi som finnes i universitetets strategidokument. Her fremmer man tre profilområder: (1) blå og grønn vekst, (2) innovasjon og entrepenørskap og (3) helse, velferd og oppvekst. Det første området handler om primærnæringer, først og framst havbruk, om industri relatert til dette, samt tema som bærekraftig utvikling, det grønne skiftet, osv.. Det andre området er mye basert på Handelshøgskolens aktivitet, men teknologi har pussig nok ikke fått noen plass her. Det tredje området handler om sykepleie, lærerutdanning og noen samfunnsfaglige tema rundt dette. Her har teknologianvendelse vært nevnt.

Noen av oss har altså opplevd at teknologi som et eget fag bygges ned. Det gjøres gjerne ved å ribbe små fagmiljø for ressurser slik at man til slutt ikke har noe valg. Før fusjonen var IKT-studiet på Mo (bachelor i informasjonssystemer) i en positiv utvikling under Høgskolen i Nesna. Vi var et eget institutt for IKT, jobbet bevisst med forskningsaktivitet og videreutvikling av studieplanen for å bedre kvaliteten. Vi hadde et årsstudium i informasjonssystemer på nett som var populært og som hadde studenter over hele landet. Endel av dem ønsket å fortsette med bachelor, noe vi fikk til. Vi var på det meste 10 ansatte. Vi var også i en prosess med å ansette to stipendiater, med finansiering fra den lokale sparebanken.

Med fusjonen i 2016 ble det bråstopp. Vi ble lagt under Handelshøgskolen i Bodø. Ikke som en egen faglig underenhet men under en stor gruppe for « marked, økonomi og ledelse». Prosessen med ansettelse av stipendiater ble stoppet, når folk så sluttet av ulike grunner, ble stillingene ikke lyst ut og vi er i realiteten nå kun to ansatte igjen med arbeidssted på Helgeland, med ansvar for IKT-tekniske emner. Vi ble avhengige av innleid arbeidskraft, antakelig på kanten av hva som er lovlig. Situasjonen har rammet kvaliteten på studiet, noe også studentene har uttrykt bekymring for. Nettsstudiet i informasjonssystemer ble nedlagt. Nå er også bachelorstudiet avviklet (man har kalt det en omlegging) og det siste kullet går ut nå denne våren. Studiet er erstattet med en bachelor i « digital økonomi og organisasjon». Dette er slik jeg ser det ikke et studium i IKT som sådan men mer et økonomi- og ledelsesstudium hvor man legger inn endel teknologiforståelse. En del av studiet vil også være felles med det eksisterende studiet i økonomi og ledelse på Mo. Jeg skal være tydelig på at det er fornuftig å utdanne ledere/økonomer som forstår IKT. Samtidig mener jeg dette (og andre studier med teknologi-anvendelse) kunne stått betydelig sterkere om det hadde vært støttet av et studium i teknologi som sådan. Det kalles synergieffekter. Håpet er vel nå at UiT starter opp med et informatikkstudium på Mo, noe det jobbes med.

Teknologiutdanning er naturligvis en del av det store bildet her og selv om jeg ikke mener å ta oppmerksomheta fra lærerutdanning og sykepleierutdanning, er det greit å nevne. En forklaring på den manglende satsinga på teknologiutdanning kan være at Høgskolen i Narvik valgte – noe uventet – å gå til UiT i stedet for til Nord. Dessuten har UiT også mulighet til å tilby utdanning her i regionen. Uansett, Nord Universitets fusjonsprosess de tre siste åra har vært et rot uten like og har skapt usikkerhet fra første stund. Det er lett å tenke at Høgskolen i Nesna (og kanskje Helgeland som region) har kommet i en skvis mellom de største aktørene i Nord Trøndelag og Bodø og dermed fått en stemoderlig behandling. Samtidig kan det jo nevnes at også mediateknologimiljøet i Steinkjer er i en vanskelig situasjon og er foreslått sentralisert. Uansett, nå får vi bare håpe at det store engasjementet her på Helgeland for høyere utdanning fører fram og at man finner bedre løsninger på utfordringene enn bare å sentralisere og legge ned.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Les flere ytringer her.