Å være ved NTNU skal gi oss stolthet

Oppgitte forskere er det verste som skjer ved NTNU, skriver Arne B. Johansen

Nedenfor oppsummerer han punktvis sitt syn på tingenes tilstand ved NTNU.

  1. Også på siste styremøte kom mye misnøye og annen bekymring på bordet, til dels med drastiske utspill. Om det gir noen kursendring, kan ikke vites. Det er også gjort så mye at det er for sent å stoppe eller bremse vesentlig, særlig med grunntenkningen og de fysiske tiltakene.
  2. NTNUs ustoppelige drivkraft hittil har vært å forbedre virksomheten. Men fundamentet for en god forbedring er å undersøke gjeldende forhold. Det gjorde man ikke før forbedringsstarten, og kan derfor heller ikke vite om forbedringen er oppnådd.
  3. Jeg har finlest alle tilgjengelige dokument for å finne ut hva NTNU-ledelsen mener med «forbedring». Det som stadig ble gjentatt, i alle fall i omorganiseringens begynnelse var at man skulle oppnå større «tverrfaglighet». Kanskje tenkte man seg at medisinfag skulle ta inn mer teknologi, og at teknologifag skulle nyttiggjøre seg historiens lærdommer eller sosiologiens kunnskap om sosiale bindinger. Så skal dette sive nedover til lærutdanningen på Kalvskinnet og bringes ut til de oppvoksende. Var vi så dårlige før? Har man styrket historiefaget? Utvikler man kunnskap som er særlig verdifull for Norges spredte og naturnære bosetning?
  4. Slike tverrfagligheter har man åpenbart tenkt seg skulle oppstå ved omorganiseringer, spesielt «Campus». Kjernen i Campus er fysisk sammenflytting av virksomheter omkring Gløshaugen. 
  5. Mye endres i byplanen før dette er ferdig. Det snakkes nå også stadig mindre om dette målet, og endringsprosessen blir mål i seg selv. Man tror visst at «det vidunderlige» skal inntreffe når prosessen bare fører til at forskerne bor tilstrekkelig nær hverandre.
  6. Forskning og mye praktisk erfaring har vist at fysisk sammenflytting ikke er nødvendig, og slett ikke tilstrekkelig for faglig forandring. Til og med i vår største nærhet har man holdt på siden 1760, og det er gjennomført konkrete forsøk med sammenflyttingsprosjekt i helt ny tid.
  7. Jeg kjenner ikke til at NTNU-ledelsen har undersøkt slike erfaringer før man satte i gang med Campus.
  8. Glimrende nettforbindelser har gjort at fysisk sammenflytting burde være ekstra unødvendig i vår tid. Man kan sitte på hver sin side av bordet selv om den ene bor trygt i Tromsø og den andre i Trondheim.
  9. God vitenskapelig virksomhet starter med forskeren. Skal hennes situasjon bedres, må det begynne med tilgang på arbeidsplass, lett adgang til litteratur, og f.eks.  mulighet for å få driftsmidler uten store prosedyrer og uviss venting. Nye papirkurver, store kantiner og forskningsprogram utsendt fra ledelsen er kostbare slag i luften som bare trøtter ut forskere med studiegjeld og personlige ambisjoner. Og oppgitte forskere er det verste som skjer ved NTNU.
  10. Å tilbringe sin tid ved NTNU skal gi stolthet og tro på at man tilbringer sin tilmålte livstid på en god måte.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Gjesteskribenten:

Ville dagens studenter klart å bevare Bakklandet og Møllenberg?

Det er vanskelig å engasjere studentmassen, men vi studenter bør velge å engasjere oss aktivt i by- og campusutformingen ved å verne om trehusbebyggelsen i Grensen.

- En toppstyrt lederstil

Visjonær, men ikke flink nok til å ivareta de ansatte, er Kristin Dæhlis karakteristikker av Bovims periode som rektor.

Nybø: Bovim har stor politisk teft

- Gunnar Bovim har stor politisk teft. Det er en stor styrke ved ham som person, sier statsråd Iselin Nybø.

Gunnar Bovim går av som rektor

Gunnar Bovim går av som rektor ved NTNU. Anne Borg blir konstituert som rektor.