Ja til vitenskapelig frihet og nei til regioner uten studier

Vitenskapelig frihet er for viktig til at det kan brukes til å beskytte inkompetanse, skriver Raymond Lillevik fra Nesna.

Rektorene ber i en uttalelse om at politikerne ikke skal blande seg inn i Nord universitets anliggender. Her er et knippe av dem fra en tidligere seanse: Rektor Dag Rune Olsen, rektor Berit Rokne, viserektor Jørn Wroldsen, rektor Anne Husebekk og rektor Gunnar Bovim.
Publisert Sist oppdatert
Raymond Lillevik er universitetslektor og bosatt i Nesna.

Rektorene ved 32 universiteter og høgskoler ber i en uttalelse 11. juni om respekt for selvstendigheten til styret ved Nord universitet. Det gjør de nok rett i, for Nord klarer ikke å skape nok tillit på egen hånd, hverken i Nord-Norge eller landet forøvrig. Det er få som stoler på at dette styret gjør beslutninger som er til det beste for regionene og studentene.

Vitenskapelig frihet er truet fra mange hold. Enhver universitetsrektor med sunne reflekser er nervøs for at de med pengene skal legge hånden på roret, enten det er en valgt minister eller kommersielle krefter. Da må rektorene slutte rekkene, for neste gang kan det bli deres egen institusjon som blir upopulær.

Problemet er at da må man beskytte de i universitetsfamilien som ikke bare er upopulære, men også den udugelige. Da er det bra at uttalelsen fra rektorene minner om hva universitets- og høyskoleloven sier: Universitetene skal følge de overordnede rammene og sørge for undervisning. Ledelsen ved Nord Universitet gjør ingen av delene, - hvis det nye strukturforslaget blir vedtatt 26. juni. Rammene for fusjonen i 2016 innebar en styrking av studiestedene, i stedet blir tilbud og utdanningssteder strupet.

Vitenskapelig frihet er for viktig til at det kan brukes til å beskytte inkompetanse. Vitenskapelig virksomhet og kunnskap er for viktig til at store områder i Trøndelag og Nordland skal bli stående uten.