Ytring:

Naturkrisen er eksistensiell. Et toppmøte i Trondheim kan være starten på løsningen

Vi står midt oppi en naturkrise av eksistensiell karakter. For å løse den, må både bedrifter, politikere og enkeltmennesker jobbe for det samme: mer natur. 
Mer natur er nødvendig for å opprettholde livsviktige økosystemer, dekke menneskelige behov, bevare naturmangfold og begrense klimaendringene, skriver Bård Vegar Solhjell. 
        
            (Foto: WWF Verdens naturfond / Lene Jensen)

Mer natur er nødvendig for å opprettholde livsviktige økosystemer, dekke menneskelige behov, bevare naturmangfold og begrense klimaendringene, skriver Bård Vegar Solhjell.  Foto: WWF Verdens naturfond / Lene Jensen

Det viktigste møtet på kloden denne uken skjer her i Norge. På Trondheimskonferansen 2.-5. juli skal rammene for en global avtale for naturen begynne å ta form, med forskere, ministre og toppledere fra hele verden tilstede. Høres det ut som en nerdete arena for enspora naturvernere? Tenk igjen, for verdens fremtid er avhengig av at dette møtet blir vellykket.

Ta rapporten som FNs naturpanel, den litt mindre kjente tvillingssøsteren til klimapanelet, kom ut med nylig. Den beskriver i svært tydelige ordelag ikke bare at en million arter står i fare for å bli utryddet, men også «at vi undergraver hele den naturlige infrastrukturen som verden er avhengig av». Det sier Sir Robert Watson som sammenligner ødeleggelsen av naturmangfold med klimaendringene. Han konkluderer med at naturmangfoldskrisen er like alvorlig som klimakrisen. Vi bør lytte til ham – for han har ledet både FNs naturpanel og FNs klimapanel.

Det er ikke lett å forholde seg til slike uttalelser. Har vi ikke nok krise fra før? Men tenk på det. Bortsett fra solskinn er enhver gratis-gode avhengig av en fungerende natur. Vann, luft, klima, jordsmonnet, pollinering og alt som kan høstes. I dag utnytter vi disse ressursene raskere enn de rekker å fornye seg. Det blir altså stadig mindre av naturen som vi er helt avhengig av. Det høres voldsomt ut, men krisen er faktisk eksistensiell.

FNs klimapanels rapporter og Parisavtalen har satt fart i sakene når det kommer til forståelse av global oppvarming og konsekvensene temperaturøkningen medfører. Klimaendringene får eksempelvis innvirkning på store og små selskapers forretningsmodeller, påvirker om man får ansatt de beste folka og avgjør nasjonale valg. Klimaendringene påvirker nå hvordan politikere, næringslivsledere og investorer tenker. Og er de for seine til å handle så tar ungdommen til gatene og forklarer dem i klare ordelag at de må få ut fingern’.

Men, selv om konklusjonene til FNs naturpanel er like tydelige som FNs klimapanel så har ikke politikere og næringslivsledere forstått alvoret i at naturen forsvinner – enda.

Klimaet kan oppleves som et mer globalt problem enn det bortfallet av naturen gjør, men ved nærmere analyse blir det klart at folk verden over er avhengige av naturgoder langt utenfor sine lands grenser. Maten vi spiser og varene vi trenger her hjemme kommer for eksempel ikke bare fra Norge. Og selv om vi ikke er direkte avhengig av alle naturgoder kloden over så vil for eksempel akutt mangel på vann i et fjernt strøk kunne føre til krig og konflikt som skaper global uro og ryster verdens markeder. Det finnes mange slike eksempler, men essensen er at naturen på én side av kloden også er viktig for menneskene på den andre siden av kloden. Det understreker behovet for en internasjonal avtale.

Parisavtalen for klimaet ble ikke til over natten. Faktisk har den røtter tilbake til et toppmøte i Rio 1992. Der signerte verdens ledere to viktige konvensjoner. En for klima og en annen for biologisk mangfold. Klimakonvensjonen fikk sitt gjennombrudd i Paris i 2015. Forhåpentligvis vil konvensjonen for biologisk mangfold få et tilsvarende gjennombrudd på et toppmøte for verdens ledere i Kunming i Kina neste år.

Hva skal verdens ledere bli enige om der? Jo, de skal bli enige om at vi trenger mer natur. Så enkelt og så komplisert.

Mer natur er nødvendig for å opprettholde livsviktige økosystemer, dekke menneskelige behov, bevare naturmangfold og begrense klimaendringene. Vi må ta bedre vare på naturen vår – både innenfor større naturreservater og utenfor.

Mer natur betyr at vi må tenke annerledes når det kommer til jordbruk og fiskeri. Vi må ta høyde for naturen når vi gjør areal- og byplanlegging. Vi trenger mer natur for å kunne gjøre virkelig langsiktige investeringer og skape bærekraftige forretningsmodeller.

Bedrifter og samfunn må ta høyde for det vi kaller naturrisiko. Naturrisiko innebærer blant annet tap av naturgoder, endringer i det politiske landskapet, endringer i markeder og økonomisk ansvar. Det er ikke utenkelig at store søksmål vil komme når økosystemene våre begynner å kollapse. En slik økonomisk forståelse av verdien naturen har for oss vil sette fart i sakene. 

Naturvern er ikke lengre bare naturverneres anliggende. Og det er jammen på tide.

I året som kommer vil forberedelsene til toppmøtet i Kina være essensielle. Her hjemme har klima- og miljøvernminister vært tydelig på at vi trenger en slik Parisavtale for naturen og regjeringen har nedfelt i regjeringsplattformen at Norge skal bidra til dette. Rio-toppmøtet i 1992 som ledet til Parisavtalen var basert på Gro Harlem Brundtlands rapport om verdens miljø og utvikling. Nå rettes verdens oppmerksomhet mot Trondheimskonferansen der forarbeidet for den internasjonale naturavtalen legges. Nok en gang kan Norge bli avgjørende i arbeidet for å stoppe en eksistensiell krise.

Til dem som skal til Trondheim denne uken sier vi lykke til med arbeidet. Verdens befolkning er avhengige av at dere legger grunnen for det vi trenger; mer natur.

Denne ytringen ble først publisert i Adresseavisen.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Les flere ytringer her.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

En ring av selvtillit

Er innføringen av en ny masterring uttrykk for at studentkulturene blir mer ensartede? spør Arve Hjelseth.

Vil ha flest mulig kvinner når fem nye filosofer skal ansettes

Allerede i høst blir det utlyst fem nye filosofistillinger ved NTNU. Dekan Anne Kristine Børresen vil jobbe aktivt for at det blir tilsatt flest mulig kvinnelige filosofer.

Gjesteskribenten:

Vennlige råd om å gå ned i vekt finnes knapt lenger

Vi vokter oss vel for å ikke kommentere synlig vektøkning til venner og kolleger. Her kan relasjoner ryke i et knips, skriver Ine Wigernæs.

Forskere raser etter at forskning og utdanning har forsvunnet fra EU-kommissærens tittel

13 nobelprisvinnere mener tittel-endring fremstår som nedvurdering av feltenes viktighet.