Ytring:

Lærerutdanning som bedrag

«Hvis Nord skal drive med lærerutdanning, må alle fag kunne arbeide med praktiske- og estetiske arbeidsformer, og de vil være avhengig av utstyr og lokaler til dette. Lokaler vi dessverre ikke har i Mo i Rana, men som vi finner på Nesna, 67 kilometer unna. Et bygg som Nord skal betale leie for i ti år til. Økonomisk besparing, var det det noen som sa…» skriver forfatteren av denne ytringen.
«Når argumentene for å legge ned Nesna er at det gikk så dårlig FØR fusjonen, ja da hadde ikke Nesna noe håp», skriver Anne-Lise Wie. 
        
            (Foto: Hans Petter Sørensen)

«Når argumentene for å legge ned Nesna er at det gikk så dårlig FØR fusjonen, ja da hadde ikke Nesna noe håp», skriver Anne-Lise Wie.  Foto: Hans Petter Sørensen

Rektor ved Nord universitets forklaring til Stortinget mandag 30. september på hvorfor Nesna og Sandnessjøen MÅ legges ned er interessant og forklarer veldig mye. Først og fremst at dette har vært en planlagt nedleggelse. Når argumentene for å legge ned Nesna er at det gikk så dårlig FØR fusjonen, ja da hadde ikke Nesna noe håp. Noen har hatt et avslappet forhold til sannheten her. Da fusjonen ble planlagt før 2016 handlet samtalen i stedet om hvordan de ansatte kunne bruke våre lærerkrefter og lokaler best mulig. Flere kull på det enkelte studiested krever flere fagfolk, dette var en god måte å utnytte det vi hadde av kompetanse i Nord som skulle være én institusjon, der vi skulle arbeide sammen mot et felles mål. Så mye var dette arbeidet altså verdt, når rektor nå setter lærerutdanninga på de ulike stedene opp mot hverandre.

LES OGSÅ: - Nesna hadde problemer også før fusjonen

Gjennom nedlegging av Nesna og Sandnessjøen skal campus i Mo i Rana bygges opp. Ifølge rektor skal det føre til et stort fagmiljø, som skal komme studentene til gode. Det er vanskelig å se hvordan rektor ser for seg at dette skal gjennomføres. Det er ikke plass til faglærerne fra Nesna på Mo, og et godt fagmiljø for studenter på lærerutdanning bør vel inneholde faglærere som underviser der?

Rektors forklaring viser også at de som har arbeidet med dette mangler kompetanse på hva en lærerutdanning er og hva en samlingsbasert lærerutdanning er. Lærerutdanninga er en profesjonsutdanning, den enkelte student skal følges opp i undervisning og praksis, vi skal sørge for at de er skikket til et yrke der de har ansvar for barn. I rektors uttalelse argumenteres det med at desentralisert utdanning kun handler om noen ukesamlinger i året.  Det som ikke nevnes er at for å lykkes med desentralisert utdanning er tilstedeværelse, infrastruktur, rom, bibliotek, IT og menneskelige relasjoner helt avgjørende. Den som forestiller seg at profesjonsutdanninger handler om noen få møter i klassiske forelesningssaler for å dannes, har en lang vei å gå for å skjønne det komplekse i profesjonsroller.

De som har skrevet høringsuttalelsen adressert til Stortinget har tydeligvis heller ikke satt seg inn i de siste kravene fra departementet, i prosessen kalt fagfornyelsen. I strategidokumentet «Skaperglede, engasjement og utforskertrang» vises det til at en økt satsning på realfag de siste årene har ført til at de praktiske og estetiske fagene har fått mindre oppmerksomhet (Kunnskapsdepartementet, 2019, s. 34). Gjennom fagfornyelsen vil praktiske og estetiske fag, og estetiske og kreative arbeidsformer vektlegges, både i barnehage, grunnskole og lærerutdanning (Kunnskapsdepartementet 2019, s. 5). Dette innebærer at hvis Nord skal drive med lærerutdanning, må alle fag kunne arbeide med praktiske- og estetiske arbeidsformer, og de vil være avhengig av utstyr og lokaler til dette. Lokaler vi dessverre ikke har i Mo i Rana, men som vi finner på Nesna, 67 kilometer unna. Et bygg som Nord skal betale leie for i ti år til. Økonomisk besparing, var det det noen som sa…

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Les flere ytringer her.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

NTNU Samfunnsforskning vil kjøpe forskningsinstitutt for én krone

NTNU Samfunnsforskning ser på Trøndelag Forskning og Utvikling som faglig svakt, men vil likevel kjøpe det. Avgjørelsen fører til uro internt.

NTNUs smittemodell møtt med kald skulder hos FHI

NTNU Covid-19 Task Force har utviklet en matematisk modell fra bunnen av. Folkehelseinstituttet vil heller lage sin egen modell.

Forskere nyter størst tillit blant befolkningen

Det norske folk stoler mest på forskere, viser en ny undersøkelse. Også dommere, jurister og advokater nyter stor tillit blant befolkningen.

Slik gikk det da vi dro til campus for å treffe folk

En god del NTNU-ansatte er nå tilbake på kontorene sine. Er det endelig noe som skjer på campus? Vi måtte sjekke.