Den siste uka på Stortinget har spørsmålet om Nords troverdighet blitt mer aktuelt siden Nords argumentasjon synes selvmotsigende og improvisert. I beste fall har universitetet tatt seg til rette overfor fusjonspartneren på Nesna og Helgeland, i verste fall misligholdt sine forpliktelser.
Raymond Lillevik fra Nesna retter i dette innlegget en ramsalt kritikk mot ledelsen ved Nord universitet. Helene Mariussen
Raymond Lillevik er lektor ved KVN videregående skole.Privat
Nederst i innlegget svarer Nord universietet på innlegget fra Raymond Lillevik
De siste to årene har den samme mistanken vært delt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga (Nokut). Mistanken handler om mislighold med doktorgradsprogrammet «Studier i profesjonspraksis,» et av universitetets fire doktorgradsprogram. For å tilpasse doktorgraden til sykepleier- og lærerutdanningen og gjøre den mer spiselig for Høgskolen i Nord-Trøndelag ble det gjort vesentlige endringer etter fusjonen i 2016. Som kjent har Nord stort behov for å skaffe seg flere PhD-kandidater og ansatte med forskerkompetanse. Nå kunne man altså ta opp søkere til å forske på noe annet enn det programmet var godkjent for, og flere fagansatte kunne få muligheten.
To ansatte ved Nord trakk seg i fjor i protest mot denne endringen. Disse mente at fakultetene for sykepleieutdanning og lærerutdanning fikk endret programmets innhold til noe annet enn det var godkjent som. De ønsket ikke i å stå juridisk ansvarlige for misligholdelse av dette.
Det blir verre. Nord har ikke bare tatt seg til rette over formyndighetene, universitetet har også prøvd å skjule sporene ved å manipulere og feilinformere Nokut i sin såkalte Egenrapport, som ble sendt i mars 2019. Det er flere eksempler på at Nords ledelse prøvde å styre rapporteringen for å unngå kritisk omtale. [1] Blant annet ble mange av de ansatte som arbeidet med Nords rapport til Nokut fratatt oppdraget av rektor. Deres kritiske gjennomgang av hvordan doktorgraden var endret og forvaltet ble stoppet. Rektor oppløste denne gruppen uten forvarsel og ga noen håndplukkede personer i oppgave å sluttføre Egenrapporten. Likevel står det i Egenrapporten at fagkomiteen har skrevet den. Dette er selvfølgelig ikke sant.
En av de ansatte sendte likevel en dissensrapport til Nokut i mars 2019 hvor faktafeil og saksbehandlingsfeil i den offisielle Egenrapporten ble påpekt. Disse feilene hadde ansatte mange ganger påpekt til ledelsen uten at det nyttet. Aviser som Khrono er blitt nektet å referere til denne dissensrapporten.
Nokut har de siste 10 månedene gjennomført en revisjon av doktorgradsprogrammet, det strengeste tiltaket de har tilgjengelig. I verste fall kan det ende med at godkjenningen av programmet blir trukket, at dagens 60 stipendiater på programmet får store vanskeligheter, og at tittelen som universitetet blir borte. Resultatet av denne revisjonen skulle være klar i august, fikk ny frist i midten av september, men er nå nesten to måneder forsinket. Nords egen hjemmeside sier «høsten 2019.»
At ledelsen har tatt seg til rette synes for tiden sannsynlig, i verste fall er det enda verre. Mye tyder på doktorprogrammet har så alvorlige saklige feil at det ikke kan rettes opp. Dessuten har selve saksbehandlingen vært så lite oppriktig at Nord ikke kan være en troverdig forhandlingspartner for Nokut. Hva skal man så gjøre de 60 stipendiatene, og hvor skal de finne et nytt fagmiljø? Fagmiljøet og senteret som fikk programmet godkjent har jo blitt kastrert av ledelsen.
Hva vil regjeringen nå? Kattepina for departementet er at de trenger Nord noen få år til for å kunne legge ned studiesteder i ly av universitets autonomi. For Stortinget er spørsmålet: Hvis Nord jukser med Egenrapporten, hvorfor skulle man ikke bedra Helgeland også? Og de andre universitetene kan spørre seg: Hvis staten godtar Nords opptreden, hvorfor skulle ikke de gjøre det samme?
1. Jan Selmer Methi, «‘Sprenglærd toskeskap’ om PhD-program ved Nord universitet» i Khrono 1. juni 2019.
Her svarer Nord universitet på anklagene i innlegget fra Raymond Lillevik:
Forbedret doktorgrad
Nord universitet har fire doktorgradsprogram. Den ene er ph.d. i studier av profesjonspraksis.
For å sikre at ph.d.- studiet oppfyller de nasjonale kravene som er satt til akkreditering av studietilbud i studiekvalitetsforskriften og studietilsynsforskriften, besluttet NOKUT i 2018 å igangsette en revidering av akkrediteringen for ph.d.- studiet.
Studietilbudet er fortsatt akkreditert og skal gå som normalt. Nord universitet har alle rettigheter knyttet til denne doktorgraden. Vi kan ta opp kandidater, gi doktorgradskurs og godkjenne disputaser. I høst vil det bli lyst ut ni nye stipendiatstillinger. Dersom NOKUT avdekker mangler gis universitetet en frist på inntil to år til å rette opp disse.
Det er Nord universitet som er juridisk ansvarlig for alle tilbud ved universitetet. Det har vært behov for å gjøre endringer i doktorgraden, og disse er gjort på et faglig grunnlag og i henhold til forskriftene. Dette dreier seg blant annet om reduksjon av opplæringsdelen av programmet og justering av hvilke kurs som skal være obligatoriske. Bakgrunnen var svak kandidatproduksjon, strengere forskriftskrav til fagmiljøet, samt behov for å sikre sammenhengen mellom doktorgradsprogrammet og lavere grads utdanninger ved universitetet.
I arbeidet med universitetets egenrapport til NOKUT er styringsgruppe, fagkomité og referansegruppe satt sammen for å representere ulike faglige bakgrunner – og derved – sikre godt tilfang av faglige innspill. Egenrapporten fulgte mal utarbeidet av NOKUT, og er offentlig tilgjengelig.
Nord universitet leverer dokumentasjon til NOKUT innenfor de frister NOKUT setter for oss. Nord universitet har, og vil fortsatt ta, ansvaret for de 60 doktorgradskandidatene og ph.d. i studier av profesjonspraksis.
Reid Hole prorektor for forskning ved Nord universitet
