Innspill til NTNUs styre om omdømme

NTNUs ledelse virker godt fornøyd med at de topper en såkalt «omdømmemåling». Saken skal til og med opp på neste styremøte, hvor veien videre også skal diskuteres. Prorektor Bjarne Foss forsikrer at dette er noe det arbeides veldig bevisst med. Det tviler jeg ikke på, for å si det sånn, men det er fra min side ikke ment som en kompliment.

For mange virksomheter er omdømme naturligvis viktig. Vi aksepterer stort sett at private virksomheter på et marked pynter litt på fortellingen om seg selv dersom det er mulig. Det er imidlertid ikke opplagt at et universitet bør gjøre det samme.

Jeg har derfor et innspill til styrets behandling av denne saken: Husk at omdømme ikke handler om virkeligheten, men om folks inntrykk av virkeligheten. Omdømmehåndtering handler ikke om å forbedre virkeligheten, men om å skape inntrykk av at man forbedrer virkeligheten. Uten en slik kritisk grunnholdning har dette liten eller ingen verdi som styresak ved et universitet som er forpliktet på kunnskap og sannhet.

En viktig nøkkel i omdømmehåndtering er for eksempel at virksomheten er i stand til å kontrollere og styre informasjonsstrømmen. Kommunikasjonsavdelingen vil gjerne håndtere saker som anses å kunne skade NTNUs omdømme. Det har vært eksempler på saker som har hatt et slikt potensial, hvor ansatte via e-post har fått klar melding om å henvise til kommunikasjonsavdelingen dersom vi ble kontaktet av journalister. Dette til tross for at vi, i motsetning til kommunikasjonsavdelingen, kanskje hadde kunnskap om det saken gjaldt.

I denne konkrete saken har kommunikasjonsavdelingen naturligvis også en mediestrategi: De har nemlig gitt Khrono eksklusiv rett til detaljene i rapporten, kunne Universitetsavisa melde. Hva som skulle være bakgrunnen for det kan man jo lure på, men det er i hvert fall ikke noe som sømmer seg for et universitet, selv om det skulle være bra for «omdømmet».