NTNU har lånt ut Thorvaldsens byster til et italiensk museum

Mye må være på plass når kunstverk skal lånes ut til et museum utenfor Norge.

Bystene er trygt forvart og på plass i utstillingen i Gallerie d’Italia.
Publisert Sist oppdatert

I Milano viser museet Gallerie d’Italia for tiden utstillingen «Canova e Thorvaldsen. La nascita della scultura moderna / -The birth of modern sculpture»

Utstillingen er et samarbeid med Thorvaldsens museum i København og viser fram 150 kunstverk av Bertel Thorvaldsen og Antonio Canova. Det er første gang de to samtidige kunstnernes verker vises sammen. I den forbindelse har museet fått låne to byster av Bertel Thorvaldsen som NTNU Gunnerusbiblioteket eier. Utstillingen går fram til 15. mars 2020.

Islandsk-danske Bertel Thorvaldsen (1770-1844) og italienske Antonio Canova (1757-1822) var begge billedhuggere, og begge vanket samtidig i Romas kunstnermiljø fra slutten av 1790-årene. De to regnes som klassisismens mest typiske representanter, selv om de stilmessig hadde ulike preferanser og regnes som rivaler. De tolket gjentatte ganger identiske kunstneriske temaer. Sikkert er det at både Thorvaldsen og Canova hugget et solid merke etter seg i kunsthistorien, og at stilen deres har vært til stor inspirasjon for utallige kunstnere.

Køen snodde seg rundt kvartalet

Gallerie d’Italia tok kontakt med NTNU Universitetsbiblioteket i januar i år, med forespørsel om lån av de to bystene. Konservator Victoria Juhlin og seksjonsleder Stein Johansen ved Gunnerusbiblioteket gikk etter hvert i gang med å forberede utlån og forsendelse, noe som bl.a. innebærer eksporttillatelse fra Norsk kulturråd.

Transporten krevde også nøye planlegging. Hver av marmorbystene veier ca. 30 kg, og ble fraktet i spesiallagde transportkasser. Victoria Juhlin var hele tiden tett på transporten av bystene og fulgte dem til ankomsten ved museet. I samarbeid med konservatorkolleger ved Gallerie d’Italia, passet Juhlin at bystene ble håndtert sikkert og korrekt helt til de hadde fått sin plass i utstillingen.

Stein Johansen var tilstede da utstillingen åpnet 25. oktober, og forteller at det tok ikke lang tid etter utstillingsåpning før køen snodde seg rundt hele kvartalet. Johansen påpeker at når internasjonale aktører fatter interesse for denne kunsten, sier det noe om den store verdien Bertel Thorvaldsens kunst faktisk har, og at NTNU Universitetsbiblioteket eier og forvalter kunstverk i verdensklasse. Det er verdt å merke seg at fagmiljøet ved Gallerie d’Italia kommenterte den høye kvaliteten NTNU’s Thorvaldsen-byster har, sier Stein Johansen.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Broder Lysholm Knudtzon

I Gunnerusbiblioteket finnes flere kunstverk av Bertel Thorvaldsen. Denne kunsten og boksamlingen i Knudtzonsalen ble gitt i testamentarisk gave til det tidligere DKNVS-biblioteket av Broder Lysholm Knudtzon og kom til biblioteket i 1869.

-Og hvem var Broder Lysholm Knudtzon?

Broder (1788-1864) var yngste sønn i et av Trondheims største handelshus; Knudtzon & Co. I voksen alder utviklet han en særlig interesse for kunst og litteratur, og som en godt bemidlet mann, hadde han mulighet til å reise rundt i Europa og samle begge deler. På disse reisene kom Broder i kontakt med flere av de mest prominente forfattere og kunstnere i datida, og Thorvaldsen var en av dem. Broder bestilte flere kunstverk av Thorvaldsen. Bystene forestiller Broders bror Jørgen von Cappelen Knudtzon og hans venn Alexander Baillie. En tredje byste som ikke ble lånt ut, forestiller en annen bror; Hans Carl Knudtzon. Broder Lysholm Knudtzon kjøpte også annen kunst av Bertel Thorvaldsen; de fire basrelieffene «Morgenen» og «Aftenen», samt «Hector, Paris og Helena» og «Bacchus og Amor» er alle en del av kunsten som i dag eies av NTNU Gunnerusbiblioteket.

Når Thorvaldsens kunst ikke er på reise, befinner den seg i Knudtzonsalen i Gunnerusbiblioteket, og dette rommet er åpent etter avtale.

Se filmen om Knudtzonsalen:

Maleri av Bertel Thorvaldsen, malt av C.V. Eckersberg, eid av Ny Carlsberg Glyptotek, København.