Ytring:

Universitetene må utdanne flere leger

Norge utdanner nå bare halvparten av legene som helsetjenesten trenger, resten utdannes i utlandet. Det er en dårlig løsning både for Norge og verden. De medisinske fakultetene i Norge er klare for å gjøre sin del av jobben.
Fire rektorer anbefaler bygging av varige og desentraliserte utdanninger slik at Norge kan utdanne flere leger. 
        
            (Foto: Geir Mogen, NTNU)

Fire rektorer anbefaler bygging av varige og desentraliserte utdanninger slik at Norge kan utdanne flere leger.  Foto: Geir Mogen, NTNU

Tidligere i år la Grimstadutvalget frem anbefalinger om utdanningsbehovet for leger. Forslaget som nå er på høring, fastslår at flere leger må utdannes i Norge slik at landets legebehov kan dekkes.

På kort sikt anbefales det at 80 prosent av våre leger utdannes i Norge. Dette betyr 440 nye studieplasser, på toppen av dagens drøyt 600.

Grimstadutvalget slår fast at modellen for legeutdanningen fortsatt skal være 6-årig integrerte studieprogrammer. Dette sikrer en pasientnær utdanning og er i tråd med internasjonal utvikling.

Utvalget fraråder derfor alternativet med å hente hjem legestudenter etter en 3-4-årig preklinisk, teoretisk utdanning for så å gjøre dem til leger gjennom klinisk utdanning. Vi støtter utvalget og mener at de store ressursene dette ville krevd snarere bør brukes til å bygge varige og desentraliserte utdanninger.

Norges fire medisinske fakulteter vil kostnadseffektivt og raskt kunne utvide kapasitet til å ta imot flere legestudenter. Begrensningene ligger ikke i første rekke ved lærestedene, men snarere i praksisutdanningen. Derfor peker utvalget på at større deler av helsetjenesten og landet bør tas i bruk for praksis.

Det bør utvikles flere campuser slik vi ser ved UiT Norges arktiske universitet i Finnmark og Bodø og ved NTNU Link, et desentralisert studieløp med plass til 16 studenter. Universitetet i Oslo arbeider med Helse Sør-Øst om flere mulige campuser i regionen, blant annet på Sørlandet. Universitetet i Bergen (UiB) bygger på en 20-årig erfaring og foreslår en modell hvor alle sykehusene i regionen og primærhelsetjenesten inngår i utdanningen av det som omtales som «Vestlandslegen».

Ved å utvikle nye campuser og ta i bruk større deler av helsetjenesten nasjonalt, kan flere studieplasser etableres raskt og samfunnsøkonomisk fornuftig.

Legeutdanning er svært kostnadskrevende, men den viktigste begrensningen er likevel ikke økonomi. Det må være god tilgang på kompetente lærerkrefter innen hele spekteret av medisinske fag.

Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon har vært Solberg-regjeringens politikk for høyere utdanning de senere årene. Målsetningen har vært å styrke kvaliteten både i utdanning og forskning. Klar arbeidsdeling, utbygging av allerede eksisterende utdanninger og utvidet samarbeid med flere sykehus og kommuner vil være veien å gå for norsk medisinutdanning.

Dette innlegget ble først publisert i Aftenposten.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

UAs julekalender:

Ser du hvem dette er?

Dagens hint: Har jobbet med både aluminium og olje. Om hun har arvet morens herskapelige interesser vites ikke

Rektor Anne Borg: - Tid for konsolidering

- Nå må vi ta ned de ballene som er oppi lufta, sier Anne Borg. Hun er tydelig på at reformtakten skal ned med henne som rektor.

Her er NTNUs nye rektor

Nå kan hun stryke «konstituert» fra jobbtittelen sin: Anne Borg blir NTNUs rektor for de kommende 5,5 årene.