- En julehilsen som ekskluderer

Jeg jobber på seksjon for tegnspråk og tolking, som for fire år siden ble en del av Institutt for språk og litteratur på Humanistisk fakultet. Den seksjonen jeg jobber på utdanner blant annet tegnspråktolker, og vi er et kollegium som består av både døve og hørende fagpersoner.

Den første gangen jeg opplevde å få julegave i form av musikk i 2016, tok jeg kontakt med mine overordnede og spurte om vi kunne være i forkant til året etter slik at norsk tegnspråk kunne ble en integrert del av julehilsenen. På den måten kunne NTNU vise at de anerkjente et av Norges minoritetsspråk, som da var et nytt fagfelt i det fusjonerte NTNU, og samtidig ta sitt ansvar for universell utforming på alvor.

Se og hør - men ikke les - årets julehilsen her

Både min ledelse og daværende leder for kommunikasjonsavdelingen var positive, og jeg ble satt i kontakt med kommunikasjonsavdelingen. Det startet positivt og vi diskuterte løsninger for hvordan julehilsenen i 2017 kunne ivareta både norsk og norsk tegnspråk, og uten at en tegnspråklig versjon skulle være en «rute i hjørnet» og et påheng. Så ble det brått stille, og da jeg tok kontakt igjen, fikk jeg til svar at det var kommet noe viktigere i veien og tegnspråkversjon av julehilsenen ikke ble noe av. Dette var et første eksempel på at NTNU ikke helt har forstått konseptet universell utforming.

Da videoen kom ut og ble delt i sosiale medier, kommenterte noen av mine døve kolleger at det hverken var tekst eller tegnspråk på videoen. De fikk dermed ikke noen julehilsen fra sin øverste leder. Ansvarlig på sosiale medier svarte hyggelig (at) «si gjerne fra til de ansvarlige, så ordner det seg sikkert til neste år». Jeg forholdt meg i ro, og lot være å påpeke at de som laget julehilsenen hadde blitt kontaktet i god tid før jul, men at de la det til side.

Fjorårets musikkvideo – julehilsen i 2018 – ble faktisk tolket til norsk tegnspråk, av meg, på meget kort varsel. Forslaget var da at man skulle lage to versjoner, en «ordentlig», uten tegnspråk og en med, som kunne deles av vår seksjon på Facebook. Dette var det andre eksempelet på at NTNU ikke har forstått at universell utforming betyr det samme til alle – på samme tid.

Siden kontakten med kommunikasjonsavdelingen var opprettet, øynet jeg sjansen til å få påvirke prosessen fra starten av for julehilsenen anno 2019, og allerede i januar hadde vi kontakt. Møter ble planlagt og avlyst, og vi hadde mer e-postkontakt. Så ble det igjen stille, og jeg ga opp. Da e-posten kom fra vår nye rektor før helgen, så meldte klumpen i magen seg igjen for jeg skjønte at nok en gang hadde NTNU produsert en julehilsen blottet for tekst og blottet for norsk tegnspråk. Få Facebook kan nå vi lese at Kommunikasjonsavdelingen beklager manglende teksting på årets hilsen, og legger ut en tekstet versjon på Facebook. Det er for lite, for sent. I fire år har jeg altså informert, diskutert, forklart, vært hyggelig og diplomatisk og forklart igjen, til ingen nytte. Universell utforming skal vises på alle plan i offentlig virksomhet. Når et universitet som utdanner ulike profesjoner som skal møte mangfoldet av den norske befolkningen, selv ikke prøver eller klarer å lage en julehilsen som kan oppleves av alle ansatte og studenter, er det noe som mangler i organisasjonens ryggrad.

Den 3. desember var FNs dag for mennesker med nedsatt funksjonsevne. I den forbindelse hadde Ingrid Thunen et innlegg i avisa Nordlys, der hun blant annet forklarer hvordan Norge slaktes av FN for sin behandling av personer med funksjonsnedsettelse og at vi enda ikke har implementert FN-konvensjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne i norsk lov. Dette bidrar til at Norge bryter mennesker med nedsatt funksjonsevne sine menneskerettigheter, hver dag, hele året. NTNU også.

Lenke til NTNUs fb-side