Slik kan NTNU bli bedre på å ta imot internasjonale studenter

Trondheim kalles gjerne Norges beste studentby, og det med stolthet. Det er fordi Trondheim har et yrende liv av studentfrivillighet som ingen annen by kan matche. Som fersk student blir man mottatt med åpne armer av andre studenter, som sammen utgjør et stort og variert fellesskap, nemlig linjeforeningene. Her finner man enkelt medstudenter ved samme studium, man får seg venner tidlig og etablerer et nettverk som kan vare livet ut. Med mindre man er internasjonal student da.

Over 1000 internasjonale studenter til NTNU

Denne sommeren, som tidligere sommere, ankom det over 1000 internasjonale studenter til byen. Flere av dem kom hit for å ta masteren sin, mens resten kom som utvekslingsstudenter. Alle disse studentene utgjør en betydelig andel av studentmassen ved NTNU i Trondheim.

Så hvordan er opplegget når de ankommer? Gjennom internasjonal seksjon og respektive fakultet mottar disse studentene det de trenger av viktig informasjon. I tillegg får de tilbud om å delta på én felles velkomstuke med aktiviteter, kalt Orientation Week. Men er dette tilstrekkelig? Vi pratet med to internasjonale studenter, Chandler Beyer og Pierpaolo Vecchi, om hvordan de ble mottatt da de ankom Trondheim. Chandler, som studerer IT og matematikk sa følgende «The orientation week does not help the exchange students to successfully immerse themselves into the Norwegian way of life. When you arrive, you only get into clusters of international students, and all speak English together.»

Den internasjonale boblen

En ny og ukjent student som ikke snakker norsk havner utrolig fort i en internasjonal boble. Når de ankommer blir mange plassert i et kollektiv med andre utenlandske studenter på Moholt. Det er ikke en garanti at alle får “buddies”, det vil si norske studenter som bruker tid med dem, da det ikke er nok norske søkere til systemet. Det er heller ikke gitt at de internasjonale studentene får mulighet til å lære seg norsk ettersom norskkursene ved NTNU har svært lange ventelister.

«If I wanted to talk to international students, I could have just stayed in Italy and talked to the ESN students there,» sier Pierpaolo Vecchi, som skriver master i fysikk. Chandler legger til «If you stick with only internationals the first weeks, then it’s difficult to come out of that».

Linjeforeningene tok ansvar

Våren 2019 startet med at et lite initiativ våknet i noen av linjeforeningene. Vi hadde hørt at de internasjonale studentene ønsket å bli kjent med de norske og skjønte at noe måtte gjøres.

Sammen med Velferdstinget og med hjelp fra internasjonal seksjon organiserte vi derfor opptak av internasjonale studenter til Gløshaugens linjeforeninger. Nå skulle i teorien de nye utenlandske studenter få tilbud om å bli kjent med sine norske studentsøstre og -brødre. Resultatet ble langt bedre enn man kunne forutsett; studentene knyttet bånd med de norske, de tok på seg verv og tilførte linjeforeningene et større mangfold enn tidligere. Dette skyldes nok at linjeforeningene har et flust av lavterskel og gratis sosiale aktiviteter som de kunne delta på, i motsetning til aktiviteter organisert kun for internasjonale. Pierpaolo understreker for eksempel «They (ESN) have many nice activities, but you have to pay for it and it’s usually limited for a number of people».

Tilfeldig og absurd at én linjeforening sitter med ansvaret

Oppgaven med å igangsette et helhetlig opptakssystem har altså nå falt på linjeforeningene selv, med Delta i spissen. Så mange som 24 foreninger fra både Gløshaugen, Dragvoll og Kalvskinnet har sagt seg villige til å ta opp internasjonale studenter som ankommer i januar. En frivilighetsgruppe tilknyttet Delta har tatt på seg ansvaret med å lage et omfattende registreringsskjema som skal sortere dem, slik at internasjonale studenter som kommer til NTNU skal føle seg godt mottatt og inkludert.

Hvorfor faller dette viktige ansvaret på frivillige studenter? Og er det ikke tilfeldig og absurd at det ene og alene er én linjeforening som organiserer det?

Økonomisk støtte

Det må også nevnes at linjeforeningene mottar omtrent 100 kroner per norske student som begynner ved deres studier, som takk for at de gjør viktig arbeid for å minske frafall. Det gis imidlertid ikke noen form for økonomisk støtte for å ta imot internasjonale studenter. Mangel på basisstøtte gjør det svært vanskelig å ta imot og gi et tilstrekkelig tilbud til nye internasjonale, selv om det så langt ikke har stoppet linjeforeningene.

Utveksling og innveksling går hånd i hånd

Etter at regjeringen etterspurte mer internasjonalt samarbeid om forskning har NTNU satt seg et mål om økt antall studenter på utveksling. Det er likevel selvmotsigende å ha et slikt mål uten å samtidig prioritere bedre innveksling. Relasjonene som skapes mellom norske og internasjonale studenter ved NTNU er helt avgjørende for å både øke motivasjon blant de norske til å dra ut og for å bedre NTNU sin status som et universitet man ønsker å inngå utvekslingsavtaler med.

«I met an exchange student from Norway in USA, and I wanted to go to Norway because of it,» forklarer Chandler.

NTNU har altså alt å vinne på å satse på mer og bedre inkludering av de internasjonale studentene. Vi i linjeforeningene mener dette kan gjøres ganske enkelt ved at NTNU tar større del i det omfattende organiseringsansvaret og at det tilrettelegges bedre for å utnytte potensialet som ligger i studentfrivilligheten. Dette vil sørge for at langt flere internasjonale får mulighet til å integreres med norske studenter, noe som er et klart ønske blant de internasjonale selv. Andre tiltak som også kan hjelpe er økt kapasitet på norskkurs, bedre blanding av norske og internasjonale studenter i SiT sine boliger og økonomisk støtte til linjeforeningene for at de forplikter seg til å ta imot internasjonale studenter.

«It would be better if there was improved communication between NTNU and the student organizations for us to get to know Norwegians,» avslutter Pierpaolo.