Ytring:

Ikke la dere lure: Nord satser ikke på Helgeland

Vi som har fulgt med på situasjonen rundt lærerutdanning på Helgeland ei stund, veit at det Nord universitet omtaler som ei satsing på Helgeland er alt annet enn noen satsing.

Om Helgeland skal ha nok lærere, må vi ha lærerutdanning på Helgeland, skriver Jarle Skaug.
Publisert Sist oppdatert

I ei pressemelding den 12.12. erklærer Nord universitet at de starter lærerutdanning på Mo høsten 2020. Mo i Rana er en stor industrikommune, og lærerutdanninga der skal bygge på gode tradisjoner fra Bodø, Nesna og Levanger, i tillegg til å samarbeide med de eksisterende fagmiljøene ved Kunnskapsparken Helgeland, heter det. Nok en gang blir vi presentert med løfter rundt Nord universitets såkalte satsing på Helgeland. Vi som har fulgt med på situasjonen rundt lærerutdanning på Helgeland ei stund, veit at det Nord universitet omtaler som ei satsing på Helgeland er alt annet enn noen satsing.

Halvering av studentmassen

Mo i Rana skal ikke ha noe fagmiljø innen lærerutdanning. Det miljøet som finnes på Nesna skal tvangsflyttes til Bodø, og faglærere vil måtte pendle mellom Bodø og Mo i Rana. Rektor Solheim Hansen har forklart til Klassekampen at deler av undervisninga i lærerutdanningene vil foregå i Bodø. Ved det siste styremøtet til Nord universitet ble det vedtatt at grunnskolelærerutdanningene for Mo skal samordnes med tilbudet i Stokmarknes, som ligger over sju timer unna. Barnehagelærerutdanning skal ikke starte på Helgeland overhodet i 2020! Videre har universitetet forklart at deler av undervisninga vil foregå over Skype.

Nå skryter Nord universitet av å ville «satse» på ei «øking» til 1000 studenter på Helgeland. Denne såkalte økinga kommer etter at de selv, siden fusjonen i 2016, har redusert studentmassen i regionen fra 2000. Satsinga på Helgeland innebærer altså ei halvering av studentmassen – en reduksjon på 1000 studenter! Også Mo i Rana har fått erfare denne reduksjonen.

Skaper splid mellom naboer

Gjennom sine ferskeste framstillinger søker universitetet å skape splid mellom gode naboer på Helgeland. De forventer at vi skal la oss lure, og at Rana kommune og Kunnskapsparken Helgeland skal forledes til å bli aktive deltakere i nedbygginga av utdanningstilbudet i regionen. De håper at Bjørn Audun Risøy, daglig leder i Kunnskapsparken Helgeland og medlem i regjeringas ekspertutvalg for etter- og videreutdanning, skal glemme det han i juli skrev om bruddet på fusjonsavtalen, og at nedbygginga av lærerutdanninga på Nesna medfører en kraftig svekkelse av utdanningsmiljøet i regionen. De håper at Ranas ordfører Geir Waage skal glemme at han allerede i april skrev at en nedleggelse av virksomheten på Nesna vil bety at Helgeland som region kommer svekka ut, og at Rana kommune skal glemme at de i sin høringsuttalelse ba Nord universitet om at Nesna skulle få hovedansvaret for framtidig lærer- og barnehagelærerutdanning på Helgeland. 

Noe annet de ønsker at vi skal overse, er det at nedleggelsen av Høgskolen i Nesna var planlagt før fusjonen. At vi ikke skal bry oss om at styret ved Høgskolen i Nord-Trønderlag i innkallelsen til sitt styremøte den 25. juni 2015 skrev at en fordel ved å fusjonere med UiN var at «HiNT får mulighet til å påvirke prosessen omkring høgskolen i Nesna». Bjørg Tørresdal som var leder for styret ved HiNT er nå nestleder i styret ved Nord universitet.

Det er unikt på Helgeland at samtlige kommuner, regionrådene og fylkestinget er hjertens enige om noe som helst. I ei tid der regionen nå preges av såre og vanskelige konflikter, håper Nord universitet på at vi skal la oss splitte, også i den saken der vi alle er enige. At vi alle skal sitte på hver vår holme, og glemme den integriteten, ærligheten, rausheten og det samholdet vi har vist, fordi vi veit at om Helgeland skal ha nok lærere, så må vi ha lærerutdanning på Nesna. Nord universitet håper at Risøy, Waage, Kunnskapsparken og Rana kommune skal gå tilbake på egne ord for å legge til rette for deres videre rasering av Helgeland.