Ytring:

Jeg stiller spørsmål ved mitt eget rettsvern og personvern i Norge

Vi som er borgere i en demokratisk rettsstat skal alle ha rettsvern. Men det som slår meg, er om det er forskjell på borgere? Har vi A- og B-borgere? Spør universitetslektor Shahnaz Rahimipoor ved NTNU i denne ytringen.

- Har Norge A- og B-borgere? spør Shahnaz Rahimipoor etter medieoppslagene i kjølvannet av UA-saken om PST som har åpnet etterforskning av to vitenskapelig ansatte ved NTNU.
Publisert Sist oppdatert

Media har de siste dagene hatt store oppslag om forskerduoen ved NTNU som er «siktet for medvirkning til datainnbrudd». PST etterforsker om datainnbruddet har bidratt til produksjon av masseødeleggelsesvåpen i Iran, ifølge Universitetsavisa, siden NRK Trøndelag.

Paradoksalt nok har samme media har kommet med mange intervjuer og diskusjoner om en 5-årings rettsvern, om hvorvidt media kan snakke om helsetilstanden til dette barnet, som har en mor med tilknytning til IS og som er siktet for medvirkning til terror. Dette er vel og bra. Vi som borgere i en demokratisk rettsstat skal alle ha rettsvern, uansett hva vi er siktet eller mistenkt for. Men det som slår meg, er om det er forskjell på borgere? Har vi A- og B-borgere?

Jeg, i likhet med de siktede forskerne og flere titalls andre ansatte ved NTNU, har iransk bakgrunn. Vår forskning kan brukes i alle mulige retninger, både i produksjon av masseødeleggelsesvåpen og biologisk krigføring og mer. Noen av oss er «headhuntet» fra utlandet til disse forskningsmiljøene. Skal vi nå være stemplet for potensielle misbrukere av infrastruktur og høyteknologiske instrumenter som vi har tilgang til? Slik media har slått opp saken, er det bare navnene til forskerduoen som mangler! All annen informasjon om deres arbeidsplass, forskningsfelt, ledere ... Alt er presentert i media. For den som er nysgjerrige på navnene deres, er de bare to tastetrykk unna!

Jeg og mange andre ansatte og forskere med iransk bakgrunn har blitt tvunget til å forlate vårt gamle hjemland for flere tiår siden. Noen av oss har ikke vært tilbake for å dra på besøk engang. Er det ikke nok at vi etter så mange år i eksil lever med frykt for hva regimet i vårt gamle hjemland kan finne på å gjøre med vår familie og slekt som er gjenværende i Iran, om vi sier eller gjør noe som regimet ikke liker? Skal vi i tillegg gå på tå hev på våre arbeidsplasser i Norge? At PST har oss under oppsikt! Jo, jeg vet at ikke-europeiske borgere her til lands generelt og muslimer i sær er under oppsikt fra PST. Og jeg mener igjen at det er vel og bra så lenge ressursene til PST tillater at «etnisk norske» terrorister eller potensielle terrorister ikke slår til igjen!? For vi «terrorister» fra muslimske land har blitt mange etterhvert, her til lands. Og det krever masse ressurser å ha oss under oppsikt, både i privatlivet og i arbeidslivet.

Jeg vil gjenta spørsmålet mitt, og du som jusprofessor eller samfunnsdebattant med juridisk kompetanse kan gjerne ta initiativ og svare på disse spørsmålene: Har jeg etter 30 år som en norsk borger, men med min bakgrunn fra Iran, samme rettsvern som «etnisk» norske borgere? I tilfelle «ja», lurer jeg på hvorfor det er slik at hver gang det er snakk om lovbrudd, blir den etniske bakgrunnen til den siktede viktig? Hjelper ikke det bare de politiske retninger som vil splitte folk med forskjellige etniske bakgrunn? Vil ikke en slik fremstilling hjelpe på enda mer fremmed-hat og -frykt? Hva skjer i hodet på meg og mine likemenn som prøver sitt beste for å være en pliktoppfyllende norsk borger? Vi prøver, tross all kultur- og bakgrunnsforskjell, å integrere oss i det norske samfunnet? Hvem har ansvaret for å beskytte våre rettsvern og personvern?

Hvem skal vi stille til ansvar når vårt rettsvern og personvern krenkes?

Dette ville være veldig fint om noen kunne ta opp denne diskusjonen i media. For media i demokratiske land har det «religiøse budskapet» som alle tror på. Media har stort tillit blant folk. Det er media som oftest gir oss kunnskap og innsyn om fremmede land, kultur og religion. Når media skriver om to siktede iranske forskere, vil alle ta frem det bildet de har i hodet om Iran. Og hvor mange har et mer nyansert bilde rundt Iran og iranere? Blir det ikke bare det bilde som er fremstilt av media, som trekkes fram? Jeg husker veldig godt de første årene i Norge, hver gang noen spurte meg om mitt hjemland, sa de: «Oh! Khomeini!» Men jeg ville gjerne høre noen si «Oh! Persia, den store oldtidens sivilisasjon!» Men nei, det er lettere å assosiere med de ferske nyhetene og framstillingen i mediene.

Med dette vil jeg be media å være varsom, slik de har side opp og side ned i sine retningslinjer om å være varsom. Det er menneskelige skjebner som ligger bak etnisitet og kultur.

(Ytringen er først publisert i Adresseavisen.)