For å gjøre hevd på Helgeland tenker Nord universitet at man må ha undervisning på Helgeland. Slike territoriale krav er helt nytt i norsk universitetssektor, og minner om Norges forhold til Svalbard de siste hundre årene. For å gjøre hevd på Svalbard sørger Norge for å ha næringsvirksomhet på øyene.
Men Nord overgår norsk Svalbardpolitikk. Hvis Nord har lærerutdanning på Mo, kan nemlig ikke andre tilby dette i Helgeland. Hvis Norge prøvde seg på denne monopolpolitikken på Svalbard ville det blitt månelyst i nabolaget. Mens nedleggelsen av Nesna opprinnelig ikke nevnte annen lærerutdanning på Helgeland, er dette kommet med senere som en hvitvasking av løftebruddet med Nesna og et falskt alibi i regionen.
Det trenger ikke engang å være kvalitet på opplegget. Nords tilbud som flyttes fra Nesna til Mo er uten fagmiljø, og studentene får et betydelig mindre tilbud av fag enn studentene i Levanger og Bodø. De som allerede er lærere får heller ikke tilbud om etter- og videreutdanning i fag.
Det hårreisende i situasjonen er at Helgeland i dag har en bedre og større lærerutdanning på Nesna, men den skal legges ned. Andre universiteter kan tilby bedre lærerutdanning enn Nord, men slik Kunnskapsdepartementets overhøvling av Tromsøs rektor i august viser, får man ikke lov. Sørlige Nordland skal ta til takke med Nords minimumsløsninger. Noen må jo betale prisen for at staten vil beskytte Nords status som universitet.
