Ytring:

Begrunnelse for enhver pris?

NTNU bør så fort som mulig skrinlegge prosjektet som innebærer at studenter kan trykke på en knapp for å få begrunnelse, skriver Arve Hjelseth.
Arve Hjelseth er glad for at Margrethe C. Stang tar opp problemene med begrunnelsesknappen. Her avbildet sammen med nettopp Stang, bildet er tatt i en annen forbindelse. 
        
            (Foto: Sølvi W. Normannsen)

Arve Hjelseth er glad for at Margrethe C. Stang tar opp problemene med begrunnelsesknappen. Her avbildet sammen med nettopp Stang, bildet er tatt i en annen forbindelse.  Foto: Sølvi W. Normannsen

Det var med en viss overraskelse jeg leste saken hvor Margrethe C. Stang beklaget seg over et automatisert system for begrunnelser for eksamenskarakterer. Dette innebærer for studenten kun å trykke på en knapp for å be om begrunnelse, og systemet sender deretter ut hyppige purringer til sensor, uavhengig av trivialiteter som forholdet mellom hverdag og helg.

Når jeg var overrasket, var det fordi jeg etter eksamensrunden før jul har gitt begrunnelser etter den prosedyren jeg er blitt vant med. Som vanlig har andelen som har bedt om begrunnelse ligget rundt 5-10 prosent, og krav om begrunnelse er sendt meg på e-post via instituttets administrasjon.

Langt flere ber om begrunnelse

Det viser seg nå at dette er et pilotprosjekt som instituttet vårt fornuftig nok har valgt å ikke delta på. Det er i utgangspunktet uproblematisk for meg at jeg ikke gjøres kjent med et prosjekt som i første omgang ikke vedrører meg. Mer interessant er det at Stang selv kan fortelle (som respons på en kommentar jeg la ut på facebook) at hun selv heller ikke visste at det var en pilot. Vi kan ikke annet enn å takke for at hun tar opp dette, slik at det i det minste blir mulig å diskutere dette i fellesskap, før systemet rulles ut over hele universitetet.

Brukerevalueringer av Inspera har stort sett glimret med sitt fravær i alle de årene jeg har brukt systemet (NTNU var sent ute).

De som har erfaring med pilotprosjektet, bekrefter at det nye systemet fører til at en langt større andel ber om begrunnelse. Det er ikke nødvendigvis noen grunn til å beklage det, men det er viktig å være oppmerksom på at all ekstra ressursbruk – og den ekstra ressursbruken for sensor eller faglærer er betydelig – har en alternativkostnad. Det må nødvendigvis føre til redusert ressursbruk på andre oppgaver, for eksempel formative vurderinger av arbeid studentene har gjort i løpet av undervisningsperioden.

Hvor stort er behovet?

Et nøkkelspørsmål er hvor stort behov kandidatene har for begrunnelser. Som nevnt har andelen som har bedt om begrunnelse i de emnene jeg har sensurert, stort sett ligget rundt 5-10 prosent. For tre år siden oppfordret Studenttinget eksplisitt alle studenter om å be om begrunnelse. Det hadde liten eller ingen effekt så vidt jeg kan bedømme, selv om det krevde svært lite anstrengelser også den gang.

Med den nye knappen viser det seg altså at andelen øker betydelig, selv om den fortsatt ikke er spesielt høy. En kollega ved en annet institutt anslår at andelen nå ligger rundt 30 prosent i et emne han har vært involvert i. Likevel vil viktige stemmer blant studentene ikke bare gjøre det enda enklere å be om begrunnelse, de vil gi studentene en lovfestet rett til tilbakemelding uten å be om begrunnelse. Det mener i hvert fall Idunn Sørensen, nestleder i Under Dusken. Dette mener hun er viktigere enn regjeringens plan om å dele ut 50 millioner kroner til å utvikle nye undervisningsformer.

Irrasjonell bruk av ressurser

En slik prioritering illustrerer godt begrepet om alternativkostnader: Ønsket er å bruke ressursene på en form for tilbakemelding som ingenting tyder på at flertallet av studenter har noe behov for, fremfor å jobbe videre med å finne alternativer til den tradisjonelle forelesningsformen, hvor for eksempel formative vurderingsformer kan videreutvikles.

Kort sagt: Ambisjonen om å presse fram så mange ønsker om begrunnelse som mulig er åpenbart en irrasjonell bruk av ressurser, og lite tyder på at det svarer til noe utbredt behov blant studentene. NTNU bør skrinlegge dette prosjektet så snart som mulig etter at piloten er avsluttet og oppsummert.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Nord universitet:

15 ansatte kan bli sagt opp på lærerutdanninga

Levanger: - Det er tungt å gå og gruble på dette og det preger praten under lunsj. Alle er usikre på hva som skal skje, sier Ole Petter Vestheim  og Tore Kristian Aune.

NTNU best i landet i europeisk stipendordning  

Midlene fra Marie Sklodowska-Curie Individual Fellows er fordelt, og NTNU gjør det best av de norske universitetene.

NTNUs campussamling blir trolig ikke ferdig før i 2030

Målsetningen var at NTNUs samlede campus skulle stå klart i 2025. Prosjektdirektør Merete Kvidal tror alt er klart først i 2030. Byggestart er utsatt til 2024.

Nord universitet:

Her bidrar studentene med fengende musikk i lunsjen

Hver fredag møter ansatte, studenter og lokalbefolkning opp for å få med seg huskonserten på campus Levanger.