Ytring:

Derfor ønsker vi oss en kunnskapsfest hver høst

Etter Starmus og Big Challenge: En arbeidsgruppe nedsatt av ledelsen har vurdert neste skritt og kommet til at NTNU bør arrangere årlig vitenskapsfestival. Her forklarer gruppens leder hvorfor - og hvordan.

Edward Snowden deltok via storskjerm under åpningen av Big Challenge i fjor: Allerede da var mange seterader tomme. Utover i festivalen ble det flere av dem. En ny festival må sørge for å fylle opp salene, framholder Reidar Andersen.
Publisert Sist oppdatert

NTNU har de siste årene har arrangert to store vitenskapsfestivaler. Både Starmus (2017) og Big Challenge (2019) ga oss noen strålende opplevelser, men med en svært varierende grad av måloppnåelse. Festivalene greide ikke å engasjere et stort allment publikum, og mange målgrupper falt utenfor. Mangfoldet og betydningen av regionens egne kunnskaps- og innovasjonsmiljøer ble heller ikke synliggjort, og til tross for god støtte fra kommune og fylkeskommune, måtte NTNU ta hovedandelen av utgiftene.

Nå har en arbeidsgruppe nedsatt av prorektor Bjarne Foss sett på muligheten av å arrangere en annen form for vitenskapsfestival i framtida.

Gruppas hovedkonklusjon er at NTNU bør arrangere en årlig vitenskapsfestival. Festivalen bør kalles «Kunnskapsfest», arrangeres om høsten hvert år samtidig med Forskningsdagene, synliggjøre hele spektret av regionenes fagmiljø og arrangeres samtidig i Trondheim, Gjøvik og Ålesund.

Hvorfor en Kunnskapsfest?

Verdenssamfunnet står overfor store utfordringer og radikale endringer vil være nødvendig på en rekke områder. Vi kan ikke få til store samfunnsendringer hvis vi ikke har samfunnet med oss. En spørreundersøkelse i Europa med 10 000 respondenter viser at det er universitetsmiljøene allmennheten stoler mest på (78 prosent). Samtidig har «Wellcome Global Monitor» spurt 140 000 respondenter i 140 land om hvilken tillit forskningsmiljøene har. På verdensbasis har nær 75 prosent av befolkningen tillit til forskningsmiljøene, og størst er tilliten i nordlige deler av Europa hvor 90 prosent har stor eller moderat tillit ( Scientific Community, doi:10.1126/science.aay4391). I disse «fake news tider» har derfor forskningsmiljøene et tydelig formidlings- og kommunikasjonsansvar.

NTNU må derfor ha som mål å skape aktiviteter lokalt og regionalt som gir et interessert allment publikum muligheter til å utforske og debattere aktuelle forskningstema, og som gir de kommende «endringsagenter» - barn og ungdom - en økt interesse for å engasjere seg i viktige samfunnsspørsmål. Å få befolkningen lokalt og regionalt engasjert til diskusjon om viktige forskningstema vil også skape stolthet internt i forskningsmiljøene, og til sammen vil disse være gode ambassadører både nasjonalt og internasjonalt.

Samtidig må vi vise at universitetsmiljøene er «fødestuer» for kreative gründere, som skal gi oss de innovasjoner som muliggjør samfunnsendringer. Det vil bli en økt global konkurranse om å tiltrekke seg den beste kompetanse. De beste vil jobbe med de beste. Å involvere fagmiljøene og gründermiljøene, og synliggjøre hvordan det faglige mangfoldet og kreativiteten utfolder seg i nært samarbeid med lokalt og regionalt næringsliv og styrende myndigheter i NTNUs campusbyer, vil skape gode lokale og regionale ambassadører som vil bidra til å tiltrekke seg god internasjonal kompetanse.

En videreføring av en vitenskapsfestival med NTNU som en viktig aktør, vil ikke bare svare opp de bevilgende myndigheters forventninger, men også gi god drahjelp i forhold til utfordringsbildet skissert i NTNUs strategi. En bredt anlagt vitenskapsfestival vil virke positivt i forhold til den skjerpede konkurranse vi vil få knyttet til rekruttering av studenter og ansatte, i tillegg vil inkludering av samarbeidende aktører i en vitenskapsfestival gi et styrket samspill med samfunnet, og bidra til å skape et bilde av en endringsvillig organisasjon som er i stand til å tiltrekke seg attraktive samarbeidspartnere.

Ett NTNU

Campusbyene Trondheim, Ålesund og Gjøvik har mange fellestrekk, med NTNU som synlig aktør i alle tre regioner og med godt samarbeid med internasjonalt anerkjente miljø i SINTEF og med lokalt og regionalt næringsliv og offentlige myndigheter. Tilknytningen til NTNU er derfor tydelig i alle tre byenes mål og visjoner. En felles kunnskapsfestival i alle tre byer vil befeste Trondheim, Ålesund og Gjøvik som viktige kunnskapsbyer regionalt og nasjonalt, og samlet sett internasjonalt.

Festival hver høst

Arbeidsgruppa mener at en årlig kunnskapsfest vil gjøre det mer hensiktsmessig å bygge robuste miljø med god arrangementskompetanse både internt og eksternt enn en festival annen hvert år. Det vil bidra til å etablere faste rutiner for samarbeid med skoleverket og vedlikeholde publikums interesse for deltakelse.

Arbeidsgruppa anbefaler at Kunnskapsfest arrangeres på høsten hvert år i samme tidsrom som Forskningsdagene (uke 38 og 39) slik at festivalen kan utnytte allerede eksisterende aktiviteter og arenaer og gi festivalen større synlighet og gjennomslag. Flere andre arrangement med delvis overlappende målgrupper, arrangeres også i denne perioden.

Store muligheter i samarbeid med andre aktører

Mange vil bistå NTNU i et slikt arrangement. Arbeidsgruppa har vært i kontakt med en rekke eksisterende og potensielle samarbeidspartnere, så vel offentlige som private. Generelt har ideen om en årlig kunnskapsfestival blitt møtt med entusiasme og interesse. Kommunene og fylkeskommunene i alle tre regionene er positive. Det samme er de regionale næringsforeningene, Vitensentrene, Ungt Entreprenørskap og ulike regionale innovasjonsmiljøer. Nasjonale aktører som NRK og Enova ønsker også et samarbeid. Hvis en Kunnskapsfest kan vise at aktører i regionene drar i samme retning, har også de regionale bankene gitt positive signaler.

Felles for de fleste potensielle samarbeidsaktørene er at de etterspør en organisasjon med en koordinerende rolle. Den rollen må NTNU ta!

Kunnskapsfest – skaperfest – folkefest – spleisefest

Kunnskapsfest skal være en festival for å feire kunnskap, skapertrang og vitebegjær. Med en slik festival kan NTNU sammen med øvrige kunnskaps- og gründermiljøer, næringsliv og offentlig forvaltning i våre regioner formidle og synliggjøre hva vi driver med, hvilke problemer vi forsøker å løse, og hva våre virksomheter betyr for samfunnet og den enkelte av oss.

Arbeidsgruppa ser for seg at festivalen bygger på fire søyler:

  1. Kunnskapsfest – en forskning- og formidlingsfestival der vi feirer kunnskapen
  2. Skaperfest – en fest der vi løfter fram gründermiljøer og innovasjon
  3. Folkefest – der vi byr befolkningen på fest og tankevekkende opplevelser gjennom musikk, konserter, billedkunst, mat …
  4. Spleisefest – en kunnskapsfestival muliggjort gjennom samarbeid og spleis med gode samarbeidspartnere

Ingen suksess uten entusiastiske ansatte og studenter

Arbeidsgruppa har latt seg inspirere av universitetet i Cambridge. De feiret i fjor 25-års jubileum for sin Science Festival og Festival of ideas. Under festivalene fylles litteraturhus, puber, kunstarenaer, auditorier og scener med aktiviteter tilpasset ulike målgrupper. Til sammen 350 ulike arrangement trakk totalt 60 000 mennesker. En nøkkelfaktor for deres suksess er at fagmiljøene stiller opp som bidragsytere med stands, foredrag, demonstrasjoner, kurs, besøk på campus o.l. Det samme må vi få til i våre campusbyer. Og i likhet med Cambridge, som i fjor hadde 19 ulike samarbeidspartnere, har også NTNU aktører som vil bidra i et regionalt samarbeid om en Kunnskapsfest!

NTNU må bygge entusiasme i fagmiljøene over tid. Som i Cambridge, vil aktive pådrivere og koordinatorer med god kontakt i fagmiljøene være viktig, det samme er tilgang på gode insentiver i form av økonomisk støtte eller ulike former for anerkjennelse. Campusene er arbeidsplassen til mer enn 40 000 NTNU studenter. Og som i Cambridge, må studentene ikke bare involveres som festivalpublikum og festivalmedarbeidere, men som aktive bidragsytere.

Kunnskapsfest må synliggjøre NTNUs hovedprofil og tverrfaglige styrke. Under Starmus og Big Challenge var kultur et viktig element. Arbeidsgruppa mener at kunst og kultur vil spille en viktig rolle i å bidra til at kunnskapsfestens mål og budskap blir nådd. Kunst og kultur engasjerer deltakere og publikum emosjonelt og skaper refleksjoner og diskusjoner som tradisjonell kunnskapsformidling ikke klarer. I tillegg skal Kunnskapsfest oppfordre og legge til rette for prosjekter som videreutvikler samspillet mellom kunst, teknologi og vitenskap.

Pæng!

Arbeidsgruppa har god grunn til å tro at interessen for å støtte en kunnskapsfestival både økonomisk og på annen måte, fortsatt er til stede blant sentrale aktører. Vi har fått tydelige signaler om at regionale banker ønsker å være samarbeidspartnere og økonomiske støttespillere så lenge Kunnskapsfest har et regionalt fokus, løfter fram et bredt spekter av aktører, gir rom for innovasjonsmiljøer og øvrig næringsliv og skaper arenaer for deltakelse av den interesserte allmennhet.

Arbeidsgruppa anslår at et bidrag fra NTNU årlig vil ligge på rundt 7,5 millioner kroner i friske midler. Basert på signaler arbeidsgruppa har fått fra ulike samarbeidsøktører, er det en forventning om at NTNUs bidrag til en Kunnskapsfest vil ligge på rundt 30 prosent av det totale budsjett, noe som er under halvparten av NTNUs bidrag til Big Challenge (63 prosent).

Arbeidsgruppa har ikke vurdert mulig omfang av eventuelle bidrag fra regionalt næringsliv og private aktører. Det anses imidlertid som svært sannsynlig at mange av NTNUs interne fagmiljø og regionale bidragsytere til kunnskapsfestens innhold, vil kunne hente økonomisk støtte fra det hold.