På tide å tenke nytt om norsk korn?

I rike Norge har de som styrer innbilt seg at vi kan kjøpe korn og andre fødevarer billig på verdensmarkedet. Men det er da slett ikke sikkert at det finnes billig korn tilgjengelig i all fremtid.

De eneste reservene av korn vi har i dag, er det kornet vi har hos møllene og kornhandlerne rett etter innhøsting.
Publisert Sist oppdatert

Bibelen snakker om syv magre og syv fete år. Kunnskapen derfra inspirerte til dannelsen av det norske Oljefondet. --Vi husker fortellingen om Josef som rådet faraoen i Egypt til å spare på kornet fordi det etter sju fete år ville komme sju magre. Det er eldgammel lærdom at vi bør spare i gode tider for å ha til dårligere tider, sa Stoltenberg i nyttårstalen i 2010. Men visste Stoltenberg at det også var denne visdommen som førte til at derfor Stortinget knesatte kornloven i 1928. Den gikk ut på å bygge opp beredskapslagre for denne nødvendighetsvaren. I 1968–69 ble det vedtatt å lagre syv måneders forbruk av matkorn og åtte måneders forbruk av kraftfôr.

Kunst i kornsilo

Frem til 1995 skulle beholdning av matkorn og mel nemlig pr. 1. januar dekke ett års forbruk. Men etter det ble kravet senket til seks måneders forbruk, og fra 2000 til 2003 ble lagrene utfaset. Jeg var selv med som jernbinder å reise flere kornlagringsbygg rundt om i landet på nittensyttitsallet, blant annet i Steinkjer og i Buvika. Jeg fikk sjokk da jeg leste at man i Stavanger vurderte å selge landets største kornsilo til boligformål, og at lottomidler hadde skapt et av Europas største senter for moderne kunst nettopp i en kornsilo nettopp i hjemlandet til de første kornlovene etter Egypten. Galleriet Baltic ligger et nedslitt industriområde langs elven Tyne. Der kornsiloene en gang stod, er det nå moderne installasjoner.

Det samme gjør man altså i Kristiansand, man bygger kunstgalleri må vite. Koronaviruset får foreløpig ingen konsekvenser for fremdriften av byggingen av kunstsiloen på Odderøya i Kristiansand, forteller NRK. – Hittil holder vi tempoplanen, men ennå er ingen nøkkelpersonell syke, sier direktør for Sørlandets Kunstmuseum, Reidar Fuglestad.

Krisesommeren 1930

Men sorgen og glæden de vandrer tilhopes som det heter det i en gammel tekst av Thomas Kingo. Tørke er ikke noe nytt fenomen, ei heller regnfulle somre. Begge sorter kommer ganske sikkert igjen. Sommeren 1930 ble en krisesommer for bønder, bufe og børser på de store hveteåkre i Amerika og i Trøndelag måtte man ty til nedslakting av dyr på grunn av den den tørre og varme sommeren, slik et titall artikler i Aftenposten og andre aviser vitner om. Men som i alle utslag innenfor 1 standardavvik, så glemmes sånt fort. Det spesielle ligger altså i at vi har tillagt oss et samfunn og en mentalitet med så små marginer at vi knapt nok tåler det normale, som en venn av meg sa..

På Filippinene, der min kone kommer fra, smaker man på den bitre jordløsheten. Siden store kompanier har kjøpt opp landbruksjord for å produsere fruktcoktail for krogjester i Vesten, har mange filippinere ikke råd til en nødvendighetsvare som ris. For risen, som de hadde nok av før, må i dag importeres fra utlandet.

Under koronaen er det krise. Det skyldes to forhold: Det ene er at kornoaen må ha en avsender, men like viktig, den må også en mottager. Får du ikke riktig ernæring, er du mer mottagelig. Men du må ha penger for å kjøpe ris. Selv de som bor på landsbygda må det i dag. Siden det ikke er flust med jobber i landbruket, må du kjøre Tricycle eller Jeepney for å ha penger til ris. Men siden det er shut-down, får du heller ikke lov til det. Mange frykter derfor en eksplosjon i voldskriminaliteten.

Hungersnød og sveltihjel

Slike scenarier kan være det som har animert Trygve Slagsvold Vedum til å ville ha en total gjennomgang av vårt samfunns samlede beredskap mot alle tenkelige kriser. For det har vi ikke ifølge SP-generalen. Vi kan ikke nekte for at Slagsvold Vedum kan ha mye rett i det. I rike Norge har de som styrer innbilt seg at vi kan kjøpe for eksempel korn og andre fødevarer billig på verdensmarkedet. Men det er da slett ikke sikkert at det finnes billig korn tilgjengelig i all fremtid. Norge burde som hjemstavn for Terje Vigen vite nettopp det. For her har hungersnød og svelitihjel vært regelen mer enn unntaket. Bønder har alltid villet ha beredskapslager. Men dem har ikke de koster som har feiet i i verdens lykkeligste land villet høre på på en stund. Dernest er det ikke nok å ville bygge kornlagre hver kornhøst når bøndene ikke har ledig kapital. Så det er altså ikke bare på jordene det har vært tørke. Kapitalene har de siste tiårene villet renne absolutt i alle andre retninger enn til beredskapslagre.

Etter de syv fete...

I mellomtiden har selskapet Statkorn Holding blitt solgt til det japanske selskapet Mitsubishi Corporation. Nu må fåglorna vite hvem som eier de aksjene. De er i alle fall tapt for den norske staten og fellesskapet. Tiden der man kunne få godt betalte anleggsjobber for å bygge beredskapslagre for korn er også over. Nu får man best betalt ved å søke prosjektmidler til å snekre sofistikerte kunstinstallasjoner rundt om på nedlagte skoler.

Skal du ha råd til å gå på Credo og holde deg med kule venner, så er det heller ikke jernbinding noe du skal beskjeftige deg med. Det er jo det ungdommen foraktelig kaller polakkjobber. Derfor er de eneste reservene vi har i dag, det kornet vi har hos møllene og kornhandlerne rett etter innhøsting. Før innhøstingen påfølgende år er lagrene tomme. Men når de syv fete er over, skal alle prosjektlederne krones med sin korona. Og de skal heies frem i feber og fantasier til sitt kongerike, Sveltihel.