Badestudiene ved Nesna slår tilbake

Det er nå fem år siden Torbjørn Røe Isaksen la ned forbud mot utenlandsstudier i regi av Nesna og andre mindre høgskoler. Siden 2013 hadde Aftenposten da lansert det nye skjellsordet, «badestudier.» Nesna ble gjort til latter for lurvete kvalitet og akademisk forfall. Her lot man tilsynelatende svake fagmiljøer ta seg betalt for at festglade ungdommer kunne ta lette studiepoeng i Syden. Dette ble tema for politikere som dermed fikk en lettvint mulighet til å vise både forargelse og handlekraft.

Som flere andre høgskoler hadde Høgskolen i Nesna da siden 2010 tatt opp studenter i for eksempel idrett som hadde sitt første semester på Bali, mens andre studerte i Brasil, Mexico og Australia. Da Torbjørn Røe Isaksen (H) ble kunnskapsminister i 2013 var avviklingen av slike studier høyt prioritert fra ministeren. I 2015 kom avgjørelsen om at slike utenlandsstudier måtte avsluttes umiddelbart. Avslutningen ble utsatt til 2016, og inntjeningen fra 250 studenter forsvant. Nord universitet har siden slitt med økonomien. Lærerutdanningen for Nordland og nordlige Trøndelag skal nå si opp 30 årsverk, og søknadstallene synker mer enn i landet ellers.

Samtidig kan vi i disse dager se at badestudiene har slått tilbake. Nå kan vi måle nivået på studiekvaliteten, både før og etter etableringen av Nord universitet i 2016. Idrettstudiene ved Campus Nesna har statistisk svært gode tall på sine tidligere studenter ved bachelor idrett i forhold til fullføring av masterstudier. Dette er studenter som startet sine løp på de utskjemte studiene Bali/Nesna, for så å gå videre som «B-student» ved Nesna, som rektor Solheim Hansen elegant uttrykte det i fjor. Resultatet så langt viser at minst 12 av 45 idrettsstudenter med bachelor fra tre årskull ved Høgskolen i Nesna har nå tatt master i idrett. Mange av dem ved institusjonene Norge Idrettshøgskole i Oslo og NTNU i Trondheim, de to mest anerkjente fagmiljøene for idrettstudier i Norge.

De tidligere Bali/Nesnastudentene har altså demonstrert en gjennomføringsevne fra bachelor til master på i hvert fall 25 prosent. Hvis vi sammenligner løst med andre institusjoner, vil man noen steder være fornøyde med en slik statistikk på halvparten. Det er bare å gratulere, samt å få uttrykke hvor stolte fagmiljø og befolkningen på Helgeland er over slike studenter! Kombinasjonen «badestudier og B-studier» på Nesna ser ut til å ha gitt et godt grunnlag for den som vil nå langt i akademia, og rimer godt med den store veksten i søkertall på lærerutdanningen Nesna har opplevd de siste fem årene. Bare synd at noen la ned det studiestedet.

Spørsmålet er hvem som kan studiekvalitet – politikere som fremstår som faddere for Nord universitet? Ledelsen ved samme vanstyrte institusjon? Eller fagansatte, også ved gamle Høgskolen i Nesna? Det er skremmende å se at både angivelig seriøse riksaviser og politikere lot seg forfalle til å bli renheklede populister. Uansett hva som var grunnen til at det ble slutt med utenlandsstudiene, var det i hvert fall ikke på grunn av studiekvaliteten, siden dette var godkjent av Nokut. På tross av dokumentert kvalitet deltok Isaksen, Aftenposten og Nords ledelse med nedsnakking, ryktespredning, og politisk demagogi. Etter slik maktmisbruk er det fristende å be dem heller mobbe noen på sin egen størrelse neste gang, eventuelt be om unnskyldning. I hvert fall bør noen med større kompetanse og integritet få ansvaret for høyere utdanning på Helgeland.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Les flere ytringer her.