Pandemien og åpent landskap

Nylig uttalte rektor Anne Borg at hovedregelen for ansatte blir arbeidsplass på campus til høsten. Det skal jobbes med mer detaljerte regler for dette. Som en av de ansatte som sitter i flerpersonerskontor, ønsker jeg å peke på en del utfordringer som er knyttet til vår situasjon. Disse har i og for seg vært der hele tiden, men pandemien har tydeliggjort dem. Jeg vil bruke egen arbeidssituasjon som eksempel, men vil understreke at det bare er ment som illustrasjon.

Smittesituasjonen er en utfordring. Personlig deler jeg kontor med to andre. Dersom vi skal følge smittereglene, kan vi neppe være på kontoret alle tre. Den eneste løsningen må bli utstrakt bruk av hjemmekontor. Dette høres enkelt ut, og vil ofte gå, men det vil også ofte ikke fungere. Ukene er hektiske med møter og undervisning, og det å hele tiden måtte sørge for at man kun er to på kontoret blir en tilleggsutfordring. Noen enkle eksempler: Vi tre jobber i samme fagseksjon, og når fagenheten møtes, er det altså i teorien ikke lovlig for oss alle å være på kontoret før og etterpå. To av oss jobber i samme team, hvis dette teamet har møter, og vi dermed ønsker å være på kontoret før og etter, kan altså nummer tre ikke være på jobb da. Alle skjønner at det finnes mange slike situasjoner hver eneste uke. Mitt spørsmål er: Er ledelsen bevisst at det er ganske utfordrende i en travel hverdag at ikke alle kan være på jobb samtidig?

Når det gjelder digital undervisning, så er det ikke mulig å gjennomføre fra arbeidsplassen for oss med delt kontor, med mindre de andre er ute. Jeg kan kanskje undervise hjemmefra, men hva om jeg har stedlig undervisning først, og så kanskje et møte senere på dagen, slik at det blir naturlig å sitte på campus og undervise? Mitt spørsmål er: Hvordan tenker man at de med delt kontor skal gjennomføre digital undervisning?

Vi med delt kontor blir altså tvunget til å sitte mye hjemme. Det reiser flere spørsmål om NTNU sine strategier knyttet til hjemmekontor. Blant annet er det usikkerhet omkring privat bruk av IKT-utstyr. For en som skal pendle mellom jobb og hjemme, kanskje flere ganger om dagen, er det ikke noen god idé å ha bare én PC. Man trenger en på hvert sted, i tillegg til at man må ha nett, printer og så videre begge steder. Personlig har jeg valgt ha en privat PC hjemme, siden jeg ønsker egen programvare på den. Jeg har også privat printer, men ikke alle har det. NTNU gir ikke IT-hjelp til privat utstyr. Det er forståelig, men når jeg får trøbbel med programmer jeg bruker i jobbsammenheng hjemmefra, så er jeg uten støtte, selv i arbeidstida. Mitt spørsmål er: Hvor langt bør NTNU sitt ansvar strekke seg når det gjelder IT-utstyr hjemme? Skal de bekoste to sett? Eller skal man lage nye regler for forholdet mellom IT-utstyr i privat sammenheng og jobbsammenheng? Og hva med tilgang til NTNU-programvare på privat IT-utstyr? Har er det mange spørsmål som bør drøftes.

Det med hjemmekontor har også en ergonomisk side. Hvem betaler for at ansatte kan sitte ved en ergonomisk arbeidsplass også hjemme? Personlig har jeg stor leilighet og god plass, men det gjelder ikke alle som deler kontor. Hva med dem?

Det finnes en rekke andre utfordringer med flerpersonerskontor. Man bruker for eksempel Skype som telefoni, som jo er bundet til en PC. Man kan ikke sitte på et flerepersonerskontor og snakke bundet til en PC. Hos oss er det designet sånn at det ikke er mulig å snakke i gangen heller, da alt som sies i gangen høres i et stort landskap. Man må altså nå et stillerom. Det finnes trådløse hodetelefoner, men de har ikke dekning til å nå ethvert stillerom. Så egentlig bør alle med flerepersonerskontor ha en løsning med mobiltelefoni.

Jeg tror ikke at alle de problemene jeg her nevner, lar seg løse med dagens kontorløsning. De kan heller ikke løses på lavere nivå i organisasjonen. Min fagseksjonsleder og min instituttleder gjør så godt de kan, de stiller opp 110% for de ansatte, men de kan ikke trylle opp kontorplasser. Jeg ønsker imidlertid at de spørsmålene jeg her reiser, tas med videre i debatten om kontorplasser. Da byggingen av Elgesetergate 10 ble diskutert, ønsket alle nivå fra dekan og nedover flere enekontor, men dette ble ikke vedtatt. Så bruken av flerpersonerskontor kontra enekontor må diskuteres på toppnivå i NTNU. Skal man kreve av de ansatte at de deler kontor, må en rekke støttestrukturer på plass, som bedre ergonomi, bedre forhold for digital undervisning, bedre regler for hjemmekontor ergonomiske sett og nye IKT regler. Så min oppfordring til rektoratet er: Ikke tro at saken er løst bare man overlater den til enhetene! Det er mer komplekst enn som så.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Les flere ytringer her.