Ytring:

Viktig med regional yrkesrelevans

En ting er yrkesrelevans, men vi bør også spørre oss om universiteter og høgskoler har et ansvar for å utdanne kompetanse i sine egne regioner, skriver førsteamanuensis Øyvind Hanssen ved Nord universitet.
Det er et statlig ansvar å finansiere universiteter og høgskoler på en rettferdig måte, skriver Øyvind Hanssen, førsteamanuensis Nord universitet 
        
            (Foto: Privat)

Det er et statlig ansvar å finansiere universiteter og høgskoler på en rettferdig måte, skriver Øyvind Hanssen, førsteamanuensis Nord universitet  Foto: Privat

Det har vært endel diskusjon rundt forslaget som AP, SP og Frp har samlet seg om i Stortinget. Her ønsker man at yrkesrelevans skal inn som en dimensjon som høgere utdanning skal vurderes ut fra, når penger skal fordeles gjennom statsbudsjettet. Tanken er altså å belønne studier som utdanner kompetanse som arbeidslivet trenger.

Les også: Pinlig av Arbeiderpartiet.

Og: Ap, Sp og FrPs lek med spåkula.

Det har ikke manglet på kritikk mot denne modellen. Det er forståelig. Kanskje særlig når man snakker om å måle utdanninger ut fra hvor mange som får relevant jobb etter studiet. Hvordan måler man egentlig dette og er det i det hele tatt en god ide å rangere og måle kunnskap på denne måten? Og hva med den akademiske friheten?

Noen er redde for disiplinutdanninger som faktisk trengs selv om yrkesrelevansen kan være mer indirekte. Dette kan f.eks. være innen humaniorafag. Samtidig ser vi for eksempel at antall studenter innen økonomisk- administrative fag har femdoblet seg de siste 20 årene og noen spør seg om man trenger å utdanne så mange økonomer. 

Stortinget har gjort noen forsøk på å øremerke studieplasser innen IKT-fag. Det er ut fra en forståelse av at landet mangler kompetanse innen dette fagområdet. Det er ikke alle universiteter og høgskoler som prioriterer teknologiske studier, for det koster.

Vi har også sett at enkelte høgskoler (Finnmark og Nesna) har hatt IKT-studier, men i forbindelse med fusjon med et universitet har disse studiene blitt avviklet. Høgskolen i Finnmark og Høgskolen i Nesna hadde en regional rolle og et regionalt samfunnsoppdrag.

For Høgskolen i Nesna har fusjonen vært svært brutal. Et helt campus er vedtatt nedlagt. Helgelandsregionen som i utgangspunktet har et svakt utdanningsnivå blir svekket når det gjelder utdanningstilbud. Dette har ikke skjedd uten politisk kamp.

Det siste var at Fylkestinget i Nordland krevde at noen av de ekstraordinære studieplassene i revidert nasjonalbudsjett ble lagt til Nesna, men hverken regionråd, kommunestyrer eller fylkesting ser ut til å ha noen innflytelse. Burde de? Det handler jo om demokrati. 

Kan man se dette i sammenheng med diskusjonen om relevans? Ja, og da mener jeg at det er en dimensjon som har blitt glemt, nemlig den regionale dimensjonen.

En ting er yrkesrelevans som sådan, men vi bør også spørre oss om universiteter og høgskoler har et samfunnsoppdrag i de regionene hvor de opererer. Et ansvar for å utdanne kompetanse som regionene trenger og til å gi et relevant utdanningstilbud til regionenes befolkning.

Det er nok naturlig at mange unge reiser ut av sin region for å ta høgere utdanning, men vi kan heller ikke se bort fra at langt fra alle som gjør det kommer tilbake. Man finner kanskje en livspartner og stifter familie i den byen hvor man studerer.

Og så ser vi jo også en tendens til at kompetansearbeidsplasser konsentreres i de store byene (hvor utdanningene fins) og at utdanningsnivået generelt er mye høyere i de største byene enn i distriktene.

Nærhet til utdanningene gir tilgang på kompetanse. I tillegg bør man jo også ta hensyn til at endel potensielle studenter av ulike grunner ikke har mulighet til å flytte ut av sin region, samt at vi har et behov for faglig påfyll, etter- og videreutdanning, osv.

Jeg har i en annen kronikk vist at 40-50% av landets IKT-jobbutlysninger har arbeidssted Oslo, og kun 2,5% har arbeidssted i Nord-Norge. Dette skjevheten har økt betydelig de siste årene. Jeg har også observert at Nord-Norge også har en uforholdsmessig liten andel av studieplassene i IKT og stiller spørsmålet om det er en sammenheng. 

Hvem har ansvaret? Er det riktig å bare skylde på universitetene selv hvis de ikke oppfyller sine samfunnsoppdrag? Noen vil kanskje si at de økonomiske rammene gitt gjennom statsbudsjettet ikke gir rom for å operere i distriktene og at de dermed presser fram sentralisering. I såfall er det i høyeste grad en politisk sak.

Noen vil kanskje legge til at dette også handler om styringssignaler fra departementet og at det er en villet politikk fra sentrale politiske myndigheter. Er det? 

Uansett, universiteter er ikke private bedrifter som skal styres av markedskreftene. De er et offentlig ansvar og skal levere kunnskap og utdanning som samfunnet trenger.

Det er et statlig ansvar å finansiere universiteter og høgskoler på en rettferdig måte. Universitetenes autonomi skal sikre akademisk frihet, men er ikke et hinder for at demokratiet gjennom politiske myndigheter legger visse føringer på hvor universitetene skal operere og hvilke utdanninger som bør tilbys.

Hvis politikere nå vil ha incentiver for yrkesrelevans i studier, bør den regionale dimensjonen også tas med i regnestykket. Kanskje det også er på tide med en debatt om også lokaldemokratiet skal ha et ord med i laget når det gjelder høgere utdanning i deres regioner.

Innlegget har tidligere vært publisert i Nordnorsk debatt.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Kan gå mot mer hjemmekontor

Siden i vår har hovedregelen for oppstart vært at NTNU-ansatte skal tilbake på campus i august. Nå skal NTNU revurdere innholdet i denne regelen.

KI-rektor advarer mot hardt klima i den svenske koronadebatten

Advarer mot et stadig hardere debattklima i kjølvannet av pandemien: KI-rektor Ole Petter Ottersen uttrykker uro for at Sverige skal havne i samme negative spiral som der USA befinner seg.

Studenter ble smittet av covid etter arrangement på campus

Fem studenter ved Aarhus universitet er smittet av covid etter å ha deltatt på ett stort arrangement på campus.

Semesterstart nærmer seg - studentledere holder pusten

For første gang foregår studiestart mens en pandemi pågår. Ledere av studentorganisasjoner i Trondheim ser fram til et nytt semester hvor studentene får innta campus igjen. Samtidig er de bekymret.