NTNU ligger an til å lede det norske  romkappløpet

Et nytt romkappløp er i full gang i Norge - Andøya Spaceport fikk nylig finansiering og har planlagt første satellittoppskytning i 2021. Norsk romindustri har vært relativt stabil blant noen få aktører, men ser nå vekst innen satellitteknologi og databehandling blant både etablerte selskaper og startups, som en del av økningen i den globale romindustrien.

Norske myndigheter har fanget opp denne veksten og anser romindustrien som et satsningsområde for fremtidig næringsdrift i Norge. Andøya Spaceport er ett av flere tiltak som tar sikte på å opprette sentre for romrelatert forskning og utdanning. Det første har alt blitt tildelt UiO som skal opprette et senter for forskningsdrevet innovasjon spesialisert inn mot romrelatert sensorteknologi.

NTNU er sterkt posisjonert til å bli anerkjent som et tyngdepunkt for forskning, utdanning og utvikling av småsatellitter. Per nå har NTNU tre småsatellitter under utvikling, med flere planlagt de nærmeste årene. I tillegg utvikler Propulse NTNU en rakett som en del av en årlig konkurranse. Men hvorfor legge en stor del av romsatsningen til NTNU? Hva gjør NTNU til en spesielt godt egnet institusjon?

NTNU har tverrfaglig kompetanse på utvikling av småsatellitter og ny romteknologi. SmallSatLab ved Fakultet for Informasjonsteknologi og Elektronikk støtter tre pågående satellittprosjekter ved NTNU. HYPSO er et prosjekt der det er utviklet en ny hyperspektral nyttelast for jordobservasjon som skal skytes opp i 2021. Det er planlagt en serie småsatellitter som mellom annet skal avbilde algeforekomster i norske og internasjonale farvann. Prosjektet drives av ansatte ved NTNU og inkluderer årlig 20 bachelor og masterstudenter fra IE- og MTP-fakultetet.

Orbit NTNU er en studentorganisasjon som gir studenter romrelatert prosjekterfaring gjennom utvikling av småsatelliter. Organisasjonen som har 65 medlemmer, utvikler to småsatellitter og har årlige slipp av værballonger. Orbit har planer om flere nyttelaster og småsatelliter i forbindelse med Andøya Spaceport, ISS og oppdrag som skal til månen.

Det eksisterer et sterkt romrelatert miljø i Trondheim. CIRiS driver med forskning på bemannet romfart og dyrking av planter i rommet, og har hatt flere eksperimenter ombord på den internasjonale romstasjonen. Sintef utforsker mulighetene for å sentralisere forskning på rominfrastruktur og byen har flere bedrifter med romrelaterte aktiviteter, slik som Simpro, Kongsberg Seatex og Norbit, og har sterk tilknytning til andre norske rombedrifter som Eidel og KSAT. Bedrifter som Kongsberg Space Electronics, KSAT og Vake rekrutterer aktivt NTNU-studenter til sommerjobber og faste stillinger.

I det internasjonale rommiljøet har studenter ved NTNU pågående samarbeid med bedrifter, romsentre og universiteter i land som USA, Finland, Spania, Japan og Ethiopia, for å nevne noen. NTNU deltar i Nordic Five Tech (N5T) alliansen med partnere som investerer i utdanningsprogrammer og forskning innen romteknologi. Dette samarbeidet er i dag lite utnyttet, selv om partnere i Finland og Danmark har verdensledende rommiljøer.

Denne unike kombinasjonen av romrelatert akademia og industri som støttes opp av en aktiv studentmasse hos NTNU, gir alle elementene som behøves for å starte oppblomstringen av et tyngdepunkt for romindustri og forskning i Trondheim. Dette representerer et stort uutnyttet potensial ved universitetet som krever en større og mer helhetlig satsning, som bare kan komme gjennom involvering og forpliktelse av NTNUs ledelse.

For eksempel kan koordinering av emner, utveksling og studieretninger med partnere i Finland, Sverige og Danmark gjennom N5T være et godt utgangspunkt for utveksling av kunnskap og resultater. Romteknologi er svært tverrfaglig og helt avhengig av godt samarbeid og tilretteleggelse for å gjennomføre master- og prosjektoppgaver på tvers av ulike fakulteter på NTNU. Per i dag viser det seg ofte vanskelig å få til slike samarbeid. Andøya Spaceport og NAROM vil i de kommende årene gi ypperlige muligheter for utdanning innen småsatellitter, rakettoppskytninger og drift av bakkestasjoner. Den eksisterende romindustrien i Norge, men også spesielt bedrifter i Trondheim, er meget interessert i samarbeid med NTNU og er mottakelige for muligheter til å involveres.

NTNU må gripe muligheten til å danne et grunnlag for de tekniske behovene til romindustrien ved å utnytte interessen blant studentmassen ved NTNU. Dette skjer nå, og vi vil ikke løpe risikoen for å tape det norske romkappløpet og slik også svekke norske muligheter internasjonalt.