Kvifor vil ikkje Asheim diskutere Nesna?

Forskings- og høgare utdanningsminister Henrik Asheim nektar å ta inn over seg fakta, skriv Arna Meisfjord i dette innlegget.
No kjem dokumentasjon på at distriktskommunar slit med å rekruttere fagfolk og signal frå sektoren om at både forskinga og det regionalpolitiske ansvaret blir skadelidande.  
        
            (Foto: Hilde V. Falch/Nord universitet)

No kjem dokumentasjon på at distriktskommunar slit med å rekruttere fagfolk og signal frå sektoren om at både forskinga og det regionalpolitiske ansvaret blir skadelidande.   Foto: Hilde V. Falch/Nord universitet

Oslo Economics har på oppdrag frå Kommunal- og moderniseringsdepartementet utarbeidd ein rapport som syner at kommunar i distrikta i Noreg har problem med å skaffe seg utdanna arbeidskraft. Konklusjonen er så absolutt inga bombe, men ein situasjon som har forverra seg etter at distriktshøgskolane er lagt ned, strukturreforma har fusjonert dei fleste høgskolane og i tillegg lagt ned Campus Nesna. No foreslår Senterpartiet at dei vil reetablere fleire høgskolar for å bøte på situasjonen, dersom dei kjem i regjeringsposisjon etter valet i 2021. (Klassekampen 2. juli, 2020)

Spel for galleriet

Forskings- og høgare utdanningsminister Henrik Asheim nektar å ta inn over seg fakta. «Nesna er det eneste eksemplet de har å vise til», seier han til avisa. Ja, og så? Meiner Asheim at det eksemplet ikkje er grunn til å ta på alvor?

Umiddelbart etter strukturreforma sin fusjon til Nord universitet, som lova vekst og utvikling til Campus Nesna, starta Nord nedbygginga av studietilbod på Helgeland. Knapt to år etter fusjonen kom forslaget om nedlegging av Campus Nesna. Kvifor vil ikkje statsråd Asheim diskutere dette eksemplet? Kan det vere at heile strukturreforma var eit spel for galleriet og at nedlegging av Campus Nesna var villa politikk og ein planlagt konsekvens av strukturreforma?

Vi har kjempa som løver

Asheim slepp i så måte katta ut av sekken når han i intervjuet seier: «Det er gammeldags av Senterpartiet å tro at man må bygge små campuser rundt omkring for å kunne tilby utdanning i hele landet.» I tilfellet Nesna, er det heller ikkje snakk om å bygge ein ny campus, men å hindre at ein campus som har levert lærarar, barnehagelærarar, sjukepleiarar, IT-kandidatar osv., blir lagt ned. Fagpersonalet skal flyttast frå Helgeland til Bodø og Levanger.

Nei, dette er ikkje sentralisering, hevdar Asheim, som konsekvent overser fakta. «Man har slått sammen ressurser og kompetanse, ikke bygg,» hevdar han, vel vitande om at departementet har gitt Statsbygg i oppgåve å selje den tradisjonsrike bygningsmassen på Nesna til høgstbydande. For å understreke ekstra at Asheim ikkje har fått med seg fakta i eksemplet Nesna, er han frimodig nok til å samanlikne med Høgskolen i Finnmark som no er del av Universitetet i Tromsø. Men campus i Alta er ikkje lagt ned, til forskjell frå Campus Nesna.

«Sektoren og studentene erkjente selv at dette var nødvendig. Vi hadde for mange svake fagmiljø», hevdar Asheim. Kva slags ”sektor” og kva slags studentar er det han viser til? Dei tilsette og studentane ved Campus Nesna har kjempa som løver for å få halde fram på Campus Nesna. Studiebarometeret for 2020 viser at studentane frå Nesna er dei mest nøgde i heile landet.

Prestisjeprosjekt

Dersom strukturreforma hadde som ambisjon å styrke fagmiljøa, må det vere på tide at statsråd Asheim går litt grundigare inn i saksfeltet før han kjem med sine påstandar. Nord universitet har etter nedlegginga av Nesna, svekka sitt omdømme, lagt ned halvparten av studieplassane på Helgeland, fått sterk nedgang i si søking til lærarutdanningane og på toppen av det heile slit dei med å få NOKUT si godkjenning av eit av sine doktorprogram.

Sjølve ideen med å slå saman så mange universitet og høgskolar som mogleg, er ikkje resultat av ei fagleg og sakleg fundert utgreiing, men eit politisk prestisjeprosjekt som einsidig fokuserer at stort alltid er best. No kjem dokumentasjon på at distriktskommunar slit med å rekruttere fagfolk og signal frå sektoren om at både forskinga og det regionalpolitiske ansvaret blir skadelidande.

Utdanning er ei politisk oppgåve

Styremedlem i NTNU, Aksel Tjora, seier til Universitetsavisa, 3.juli:

«Men nå er alle snart flercampusuniversiteter med urealistiske ambisjoner, der den regionale rolla blir implisitt ansett som mindreverdig. (..) Egentlig mener jeg hele strukturreformen har vært et stort feilgrep

Det er flott at både Senterpartiet og dei andre opposisjonspartia på Stortinget no tek til å sjå på konsekvensane av strukturreforma. Det er ei politisk oppgåve å sikre busetting og velferdstilbod over heile landet og dette kan vanskeleg sikrast utan ein desentralisert høgare utdanningsstruktur, med regionale høgskolar og campus, som drivande kraft i kunnskapsutviklinga. Ei reetablering av Høgskolen i Nesna vil vere eit godt tiltak i så måte.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Kan gå mot mer hjemmekontor

Siden i vår har hovedregelen for oppstart vært at NTNU-ansatte skal tilbake på campus i august. Nå skal NTNU revurdere innholdet i denne regelen.

KI-rektor advarer mot hardt klima i den svenske koronadebatten

Advarer mot et stadig hardere debattklima i kjølvannet av pandemien: KI-rektor Ole Petter Ottersen uttrykker uro for at Sverige skal havne i samme negative spiral som der USA befinner seg.

Studenter ble smittet av covid etter arrangement på campus

Fem studenter ved Aarhus universitet er smittet av covid etter å ha deltatt på ett stort arrangement på campus.

Semesterstart nærmer seg - studentledere holder pusten

For første gang foregår studiestart mens en pandemi pågår. Ledere av studentorganisasjoner i Trondheim ser fram til et nytt semester hvor studentene får innta campus igjen. Samtidig er de bekymret.