Ytring:

Færre timer fremmedspråk i VGS kan få ødeleggende konsekvenser

Forslaget som nå foreligger, innebærer at elever som ikke har valgt fremmedspråk på ungdomsskolen, vil bare ha faget i to år i videregående skole.
Innleggsforfatterne mener mindre fokus på fremmedspråk i videregående opplæring kan bli ødeleggende for Norge. 
        
            (Foto: Samfoto)

Innleggsforfatterne mener mindre fokus på fremmedspråk i videregående opplæring kan bli ødeleggende for Norge.  Foto: Samfoto

«Den som ikke kjenner fremmede språk, vet ingenting om sitt eget.» Med dette sitatet av den tyske forfatteren Johann Wolfgang von Goethe fra år 1833 vil vi komme med våre bekymringer knyttet til Liedutvalgets forslag om å redusere timetallet for fremmedspråkene i videregående skole.

For over 200 hundre år siden var europeiske forfattere opptatt av at det å kunne språk er danning, og at å forstå og kjenne andre kulturer betyr at vi også lettere forstår oss selv om en del av en større verden. Derfor har det alltid blitt lagt vekt på å lære fremmede språk i norsk skole. Til høsten starter skolene opp med nye læreplaner i alle fag, også i fremmedspråk. Som språklærerutdannere har vi sett fram til et enda sterke fokus på språkets danningsoppgave – å bidra til personlig utvikling og samhandle og oppleve glede i møte med andre mennesker og kulturer.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Parallelt med den nye læreplanen har Liedutvalget kommet med sine forslag om endringer i videregående skole. Der ligger det nå et forslag på bordet om å redusere antall timer i fremmedspråk i videregående opplæring. Dette kan på sikt ha store konsekvenser for språkkyndighet i befolkningen og kan få ødeleggende konsekvenser for Norge som internasjonal samarbeidspartner og demokratisk brobygger.

Både Europarådet og EU har satt som mål at alle skal kunne bruke to språk i tillegg til eget morsmål, ikke bare som en funksjonell nødvendighet, men også som et grunnleggende element i demokratiopplæringen. Dette fremheves også i den nye læreplanen for fremmedspråk, som sier at i en globalisert verden har vi behov for å kommunisere på flere språk. Videre sier læreplanen at faget skal bidra til at elevene får kjennskap til ulike identiteter, tenkemåter og verdier, uttrykksformer, tradisjoner og samfunnsforhold i områdene der språket snakkes. Dette bidrar til at elevene utvikler toleranse og forståelse for at vår oppfatning av verden er kulturavhengig.

Språk er derfor viktigere enn noen gang. På samme måte som morsmålsopplæringen er viktig for samhandling og læring innenfor egen kultur, vil fremmedspråkopplæringen være viktig for læring på tvers av kulturgrenser. Det som binder samfunnet sammen er kontakt mellom samfunnsmedlemmene på tvers av forskjeller – det at vi kan sette ord på egne tanker og oppfatte hva de andre prøver å si. Å bli eksponert for fremmede kulturer er viktig for selvforståelse og identitetsutvikling.

I vårt modernekunnskaps- og informasjonssamfunn er det å kunne språk en basiskompetanse. Den går ut over det individuelle kunnskapsbehov og knyttes både til individets og samfunnets selvforståelse. Men hvordan vil man sikre at elevene utvikler en kulturforståelse, slik at de faktisk utvikler redskap til å inngå i kulturmøter på det globale utdannings- og arbeidsmarkedet, om vi får enda færre timer til rådighet i skolen til å bidra til denne kunnskapsutviklingen? Det er faktisk i klasserommet, på skolen, sammen med lærere og elever at fremmedspråk læres. Den andre kulturen er ikke en naturlig del av elevenes hverdag, og skolen er der for å tilrettelegge for disse kulturmøtene.

Å ta språkopplæring på alvor handler også om å la faget på plass nok i skolen. Forslaget som nå foreligger, innebærer at elever som ikke har valgt fremmedspråk på ungdomsskolen, vil bare ha faget i to år i videregående skole. Et fag som allerede er utsatt for nedprioriteringer vil fort kunne velges bort på ungdomsskolen. Da kan vi få en situasjon om noen år hvor flertallet av elevene bare har hatt fremmedspråk i to år i videregående skole.

Forslaget fra Liedutvalget om å redusere fremmedspråkene i videregående skole er et signal om at fremmedspråkene ikke tas på alvor som bidrag til skolens samlede danningsprosjekt. Vi vil ikke ha god kunnskap om andre språk og kulturer, og vil til slutt sitte her på bjerget og heller ikke ha god nok forståelse av oss selv om en del av en større verden.

Innlegget ble først publisert hos Adressa / Midtnorsk debatt.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Ytring:

- Vi tar hensyn etter beste evne

«Elendig planlegging av 'konten'»?- Vi prøver å ta hensyn etter beste evne, skriver rådgiver Anette Lindi i dette svaret til Trond Andresen.

Ytring:

Den rigide arealnormen for statlige bygg må endres

- En betydelig mengde forskning finner negative effekter av åpne kontorlandskap, skriver Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind.

Fjerner restriksjoner på innreise for gjesteforskere

Regjeringen fjerner innreiserestriksjoner som har gjort det komplisert for gjesteforskere å komme til Norge fra utenfor EØS.

Ytring:

Å glemme å betale null kroner

– Jeg ble ikke irritert eller sint på den stygge lappen som var festet til vindusviskeren, bare oppgitt, sier Arve Hjelseth om Apcoas praksis, og undrer seg hvorfor NTNU har inngått en avtale med dette parkeringsselskapet.