Derfor er det så viktig å fjerne plast fra naturen

Plast og tau fragmenteres opp til mindre og mindre biter og blir til mikroplast, som etter hvert føres ut i havet.

Lag på lag med tau i oppløsning. Til slutt havner mikroplasten i havet.
Publisert Sist oppdatert

Jakob Bonnevie Cyvin og Hilde Ervik, ved Institutt for lærerutdanning, og Anne Aasen Kveberg, ved Institutt for geografi har startet opp et prosjekt hvor de skal forske på mengden plast i jorda. Jakob er master i miljø og naturressurser og Anne studerer til lektor i geografi ved NTNU.

Plast i naturen gir ulike utfordringer og ulike spørsmålstillinger:

 

Hva er konsekvensene av at plast ligger mange år i naturen?

Prøvene som undersøkes i dette prosjektet er hentet fra området Mausund og Froan Naturreservat i Frøya kommune. Denne øyrekka er første landkjenning for plasten som reker i land fra vest.

Når plasten og annet marint avfall ikke blir ryddet, gror det ned i terrenget. Det ligger lag på lag med plast og tau, nedover i jordlaget.

Bildet nedenfor illustrerer nettopp dette. Det viser en jordprofil på ca 40 cm. Det viser lag på lag med tau som er i oppløsning og observasjoner viser at det er mengder av små partikler i jorden der det ligger. Plassen denne prøven ble hentet fra, var et tilfeldig sted på et av mange områder hvor plast og marint avfall lander.

Plast og tau fragmenteres opp til mindre og mindre biter og blir til mikroplast, som etter hvert vil føres ut i havet. 

Ved prøvetaking av jordprøvene, kom det spontant fra Jakob:

- Det kan virke som om jorda i noen områder nærmest er armert av plast.

Det ble i denne omgang hentet inn 13 prøver fra ulike øyer.

Plasten utgjør 10-20 prosent

Det som skal undersøkes er hvor stor andel plasten utgjør av jorda hentet inn fra øyer rundt Mausund og Froan Naturreservat. Både makroplast og mikroplast skal undersøkes nærmere. Foreløpig undersøkelse viser at plasten utgjør 10-20 % av det totale volumet i de jordprøvene som er hentet inn til forskningsarbeidet. Et spørsmål som følger da er om det er så mye plast i denne jorda at det biologiske mangfoldet reduseres. Klarer organismene å leve i jorda der det er så mye plast?

En av kystrenovatørene ved Mausund Feltstasjon som var båtfører til ekskursjonsområdet og som assisterte med feltarbeidet, ved å lokalisere områdene det er mye plastavfall, utbrøt:

- En ting er i alle fall helt sikkert. Her finner vi ikke mark.

Resultatene av forskningsarbeidet skal presenteres på MICRO2020 i november—20.

Hvilken type plast som blir funnet i naturen, kan identifiseres ved i-Raman-plus instrument:

Dette forskningsarbeidet dokumenterer at plast og annet marint avfall fortrenger biologisk mangfold. Erfaringer fra dette arbeidet viser hvor viktig det er at marint avfall og plast fortløpende ryddes bort fra naturen, før det rekker å gro ned.

Plast i naturen er et estetisk og trivselsmessig problem.
Plast i naturen er et estetisk og trivselsmessig problem.
Dyr og fugler blir sittende fast i trålposer, garn og tau.
Dyr og fugler får en falsk metthetsfølelse.
Lag på lag med tau i oppløsning.
Lag på lag med tau i oppløsning.
Jakob og Anne klargjør jordprøvene inne på Mausund feltstasjon for videre analyse av mikroplast.
Plast, her illustrert med tau, fragmenteres raskt i naturen når det utsettes for UV-stråler, frost og saltvann. Her ser vi hvordan røttene sprenger seg fram, infiltrerer og bryter opp plasten.
Slik ser mikroplast fra tau ut ved forstørrelse i stereolupe.
Dette bildet og det ovenfor viser hvordan mikroplast kan studeres i stereolupe. Disse små bitene er vanskelige å se med det blotte øyet når det er blandet inn i jordprøven.
Institutt for lærerutdanning har kjøpt inn et instrument, i-Raman-plus, som skal brukes for å identifisere plasten.