Kronikk:

Om en «tredje kultur» for sammenslåingens NTNU

Science og litteratur – interdisiplinaritet, Kafka og Houellebecq, eller: en «Tredje Kultur» for sammenslåingens NTNU.
Et seminar sydd over samme lest som besekrvet i kronikken ble arrangert på Litteraturhuset i september 2018. Bernd Neumann var en av innlederne. 

Et seminar sydd over samme lest som besekrvet i kronikken ble arrangert på Litteraturhuset i september 2018. Bernd Neumann var en av innlederne. 

NTNU har endelig fått bevilget sine midler for samlokalisering nede i byen, byggeprosessen kan starte. Nå mangler det bare et prosjekt til som kan også kan stå for NTNU's vitenskapelige identitet. 

Med denne kronikken kunngjøres et slikt prosjekt, etter at det har blitt klart etter et offisielt besøk fra Oslo og de nødvendige midlene er bevilget. Det dreier seg altså om (enda?) et bryllup mellom natur- og litteraturvitenskap, om en dionysisk forsmeltningsfest mellom science og humaniora, mellom kropp og sjel, faktion og fiktion. Det dreier seg om en formidling mellom humaniora (den «første kultur») og naturvitenskapen (den «andre kultur») med blikk på konstituering av en «Tredje Kultur», tuftet på transdisiplinaritet. En lykkelig parallellitet har gjort dette mulig: Forskningsgruppen «Features of a Third Culture» har også fått bevilget de nødvendige midler for publisering under Open Access-modus - og kan med denne kronikk invitere alle interesserte.

Hvem er de og hva kan og vil de? Gruppen består av en kjernefysiker og to filologer (Prof. Dr. Michael Kachelriess, Institutt for fysikk, Prof. Dr. George Chabert, Historisk institutt, Prof.em Dr. Bernd Neumann, Institutt for språk og litteratur, som er prosjektleder). 

Gruppen har fått en publikasjonskanal i «Features of a Third Culture» og denne publikasjonsrekken har funnet et internasjonalt kjent forum hos Metzler/Springer nature forlag, noe som gir interesserte, studenter og forskere fra NTNU muligheten til interdisiplinært og internasjonalt bemerket publisering. Det betyr ikke noe annet enn at den andre støttefoten under NTNUs tverrfaglige anliggende med samlokalisering ble satt ned - og vil markere sitt avtrykk i fremtiden, forhåpentlig kraftig og med internasjonalt bemerkelsesverdige resultater.  

Hva handler prosjektet konkret om?

Svaret krever en lite ekspedisjon inn i kulturhistorien og konsekvent transdisiplinær tenkning, så å si et stup inn i lite kjent farvann, men alltid i kjølvann av NTNUs samslåingsprosjekt. In medias res: Er de verdenskjente forfattere Franz Kafka (og Michel Houellebecq) litteraturens svar på Arnold Schönbergs tolvtone-musikk? I denne tankegangen finner vi også en parafrase over den atonale komponisten Arnold Schönberg. Han hadde i perioder likesom Kafka, bodd i Berlin. I 1923 ferdigstilte han sitt tolvtonesystem og presentert det i sin klaversuite opus 25. Her unngikk Schönberg asketisk all ornamentikk og all utsmykning overhode. Hvis man vil: Schönbergs klaversuite forholder seg til f. eksempel Beethovens 6. symfoni «Pastorale» som Kafkas «naturtomme» romaner ovenfor den tradisjonelle realistiske romanens sentrale naturbeskrivelser.

Kafkas romaner er ikke psykologiske romaner lengre i den forstand som vi finner i det 19.århundres store romaner fra Russland, Tyskland og Frankrike. Ikke bare menneskets erfaringsverden, hele universet begynner å få «svarte hull». Og hullene i vår erfaringsvirkelighet åpner nå for innsyn i hva som er bakenfor. Kafka ble kjent med denne ultimative formen av modernitet gjennom sine intense møter med Einsteins teorier in Praha, mens fysikeren var ansatt på Prahas «Deutsche Universitet». Denne nyoppdagede (også Einsteinske) relativisme satt i et romansignifikant system bringer på en viss måte en litterær atonalitet fram, en slags real-surreal dualisme hvor romanen har i en (våken) drøm sitt nye mønster.

Ikke tilfeldig ble Sigmund Freuds Traumdeutung utgitt i samme år som Arthur Schnitzlers Leutnant Gustl (1900), det første litteraturstykke holdt i den såkalte «indre monolog», som James Joyce etterpå gjorde verdenskjentkjent. Rundt hundre år senere forkynner Michel Houellebeqc  at moderne litteratur bare kan skrives av forfattere som kjenner til de nyeste utviklingene i naturvitenskapens verden. Den nye romanen bruker nå en dobbel og variabel optikk som på sin side allerede reflekterer den Werner Heisenbergske relativisme i sin «Unschärferelation».

Det dreier seg altså om et transdisiplinært emne, kjerneområdet for NTNU som Norges eneste Teknisk Naturvitenskapelige Universitet. Gjennom informasjon fra forskningsdekanen vet jeg at dette ikke er det eneste forskningsprosjekt i denne retningen på NTNU. Formidlingen mellom science og humaniora har vært gjenstand fra Aristoteles til Werner Heisenberg og er internasjonalt diskutert som et desideratum. Også med vårt prosjekt kommer dette tema opp på det helt aktuelle nivå av internasjonalt transdisiplinært samarbeid. Dette er altså enda en muighet for NTNU å leve opp til dens egen identitet, bedrive forskning på dens egen hjemmeområde, og gjør seg videre internasjonalt bemerket.

Interesserte lesere, ta kontakt!

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Oppfordrer til hjemmeeksamen

NTNU har oppfordret alle fagmiljøene til å endre eksamensform til hjemmeeksamen der det er mulig.

Thomassen klager NTNU inn for Sivilombudsmannen

Professor Øyvind Thomassen klager NTNU inn for Sivilombudsmannen for behandlingen han ble utsatt for i forbindelse med IHS-striden.

Mener forholdet mellom NTNU og Sintef gnisser

NTNU og Sintef konkurrerer om de samme oppdragene, prosjektene og forskningsmidlene, advarer direktør Magnus Langseth i SFI Casa ved NTNU.

NTNU vs Eikrem:

NTNU engasjerte to advokatbyråer

NTNU har benyttet seg av to ulike advokatbyråer i forbindelse med prosessen mot Øyvind Eikrem.