Statsbudsjettet - dødsstøtet mot kunstfagene i skole og lærerutdanning?

År 2014 skrev jeg kronikken Kunstfagenes langsomme død i skolen. Seks år senere spør jeg meg om dødsstøtet er på veg gjennom statsbudsjettets manglende finansiering av femte året på grunnskolelærerutdanningen, skriver Tone Pernille Østern i denne ytringen.
Scenekunst i forsknings- og utviklingsprosjektet 200 milliarder og 1 ved Institutt for lærerutdanning, vist gjennom Den kulturelle skolesekken i Trondheim. 
        
            (Foto: Daniel Almli)

Scenekunst i forsknings- og utviklingsprosjektet 200 milliarder og 1 ved Institutt for lærerutdanning, vist gjennom Den kulturelle skolesekken i Trondheim.  Foto: Daniel Almli

Nå er det opp til lærerutdanningene å håndtere underfinansieringen på en måte som ikke rokker ved en pedagogisk visjon om at skolen skal ha kvalifiserte lærere i alle fag, inklusive kunstfagene.

Les Østerns 2014-kronikk her

I kronikken fra 2014 skrev jeg at i kjølvannet av det såkalte PISA-sjokket som traff Norge i begynnelsen på 2000-tallet lider kunstfagene en langsom død i grunnskolen. Satsningene på særlig fagene norsk, matematikk og engelsk ble styrket gjennom krav om studiepoeng i akkurat disse fagene for å oppnå grunnskolelærerkompetanse. Dermed ble det attraktivt for lærerutdanningene å tilby masterfag og videre- og etterutdanninger i disse fagene. Pengestrømmen fra regjeringen fulgte denne satsingen, blant annet i form av direktefinansiering til skolene for å sende sine lærere på etterutdanning i disse fagene.

- Man kan ikke styrke noen fag uten å tilsvarende svekke andre fag, gitt at finansieringen er lik eller mindre, framholder Tone Pernille Østern. 
        
            (Foto: Daniel Almli)

- Man kan ikke styrke noen fag uten å tilsvarende svekke andre fag, gitt at finansieringen er lik eller mindre, framholder Tone Pernille Østern.  Foto: Daniel Almli

 

Isolert sett er det helt riktig at disse fagene styrkes. De er både grunnleggende og viktige fag. Problemene oppstår når man ser satsningene på noen fag i en større helhet. Man kan ikke styrke noen fag uten å tilsvarende svekke andre fag, gitt at finansieringen er lik eller mindre. Kunstfagene ble hardt rammet av de skolepolitiske vedtak som fulgte pisa-sjokket. I kronikken fra 2014 skrev jeg at den ukunstfaglige skolepolitikken rammer hele «næringskjeden» innenfor kunstfag. Kunstfagene får mindre plass i grunnskolen. Fagmiljøer forvitrer. Den skolepolitiske diskursen er selvforsterkende. Kunstfagene lider en langsom død.

Et tillitsbrudd fra myndighetene som kan ramme kunstfagene

For noen uker siden kom statsbudsjettet med nedslående nyheter om kraftig underfinansering av femte året på grunnskolenlærerutdanningen. Lærerutdanningen gikk fra å være 4-årig til 5-årig i 2017, og lærerutdanningene tok inn studenter på det nye utdanningsløpet uten sikker finansiering for det siste året. Underfinansieringen av femte året ble kjent først i årets statsbudsjett, altså i siste time, et halvt år før femte året for de første 5-årige grunnskolelærerstudentene er en realitet. Underfinansieringen er uforståelig i lys av regjeringens retorikk om lærerløft og satsning på fagfornyelse som vil kreve høyt kvalifiserte lærere de seneste årene, inklusive en strategi for å styrke de praktiske og estetiske fagene. Et tillitsbrudd mellom myndighetene og lærerutdanningene, kaller instituttleder ved Institutt for lærerutdanning, NTNU, Torberg Falch underfinansieringen, og der sier jeg meg enig.

En pedagogisk visjon som inkluderer kunstfagene?

Jeg er derimot ikke like enig i forslagene som er presentert instituttstyre og ansatte for å håndtere den store budsjettsprekken som Institutt for lærerutdanning nå befinner seg i for år 2021. I papirer som gikk til instituttstyre og ansatte, brettes en rekke mulige kutt i aktivitet og drift ut for diskusjon. Å kutte i kunstfagene burde ikke ha vært en del av disse forslagene.

Det er en lettvint løsning og velkjent historie å følge pengeflyten til de fagene som allerede er sterke gjennom en rekke satsninger (jf. over) og kutte i de fagene som ikke har den samme satsningen fra sentralt hold. Men så lenge musikk, kunst/håndverk, dans, drama/teater og film/mediefag er fag i grunnskole, videregående skole og kulturskole, fortjener de fagene samme høye kvalitet som alle andre fag. Det bør være en pedagogisk visjon for Institutt for lærerutdanning og andre lærerutdanninger.

Å være et korrektiv

Det er mulig myndighetene ikke har innsett hvordan deres manglende finansiering kan ramme grunnskolelærerutdanningen på mange måter, der det å kvitte seg med kunstfagene plutselig blir en mulighet. Vi får håpe statsbudsjettet ikke blir stående. Men samtidig har lærerutdanningene en viktig rolle for å korrigere skolepolitikk som er i ferd med å gå i feil retning. Et slikt korrektiv er å ikke foreslå en håndtering av underfinansieringen av femte året på grunnskolelærerutdanningen på måter der kunstfagene blir salderingspost. Som medleder i en ledergruppe har jeg medansvar for helheten ved institutt for lærerutdanning, og jeg er innforstått med at vi som institutt må gjøre endringer i aktivitet og drift som kommer til å være krevende og smertefulle. Men i disse besparelsene må kunstfagene beskyttes, for de er allerede utsatte.

Kunstfag gjør en forskjell

Ja, vi har kanskje 10 studenter som velger musikk som masterfag hvert år, mens langt flere velger de ”store” fagene. Men disse 10 studentene er helt sentrale, og de trenger vår beskyttelse. De kan være kunstfagenes siste skanse, helter med estetisk og musikalske visjoner som velger å satse på et kunstfag selv om det kan gjøre arbeidsmarkedet mindre sikkert for dem som lærere i framtiden. Hvorfor gjør de det? Fordi de vet at kunstfagene kan gjøre en avgjørende forskjell i skolen og elevers liv. Med kunstfag i fagporteføljen kan de på kunstens vis nå fram til ulike og mangfoldige elever i framtidens skole, skape community, kreativitet og framtidstro. Å vite kunstfagenes og den estetiske dimensjonens egenverdi og betydning i alle skoleslag og pedagogisk virksomhet generelt burde være uomtvistelig i lærerutdanningen.

Institutt for lærerutdanning ved NTNU påpeker ofte at den er landets største. Hvis ikke landets største lærerutdanning skal ha råd å beholde kunstfagene, hvem har det da? Jeg er bekymret for kunstfagenes plass i lærerutdanningene i hele landet. Jeg vil som fagperson og medleder gjøre alt jeg kan for at lærerutdanningenes håndtering av underfinansieringen og tillitsbruddet fra myndighetene ikke skal bli det siste dødsstøtet for kunstfagene i skole og lærerutdanning. Med denne kronikken sier jeg høyt og tydelig: bevar og beskytt kunstfagene i de budsjettkutt som nå foregår ved lærerutdanningene. Vi trenger kvalifiserte lærere i kunstfagene i skolen, og vi trenger sterke fag- og forskningsmiljøer i alle kunstfag i lærerutdanningene.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Tok oppgjør med urban arroganse

Folkeaksjonen for høyere utdanning på Helgeland gir ut bok om arbeidet for å berge campus Nesna.

NTNU vil ikke gi ansatte korona-kompensasjon

Forskerforbundet fikk ikke med seg arbeidsgiver på å gi kompensasjon til alle ansatte.

Studiestart blir både digital og fysisk

Det blir antakelig en mer digital studiestart i januar enn planlagt, varslet prorektor Marit Reitan da hun orienterte NTNUs styremøte.

NTNU med 40 millioner til Samfundet

Rektor Anne Borg legger pengene på bordet for å bidra til at utbygging av Studentersamfundet kan bli noe av.