Ytring:

Autonomi eller samfunnskontrakt?

Morten Mediå gjør i denne ytringen et forsøk på å forklare hva autonomi er basert på hendelsene på Helgeland.

«Så autonomi betyr at man som universitet kan få bevilgning av staten uten å levere det som samfunnet der universitetet er trenger?» spør den tidligere Nesna-ansatte.
«Så autonomi betyr at man som universitet kan få bevilgning av staten uten å levere det som samfunnet der universitetet er trenger?» spør den tidligere Nesna-ansatte.
Publisert Sist oppdatert

De siste ukene har det stått i Khrono om krisa i lærerutdanninga i Nord-Norge og fredag 20. november kom det beskjed om at regjeringen bevilger 56 millioner kroner omstillingsmidler til Nesna kommune.

På spørsmål i Stortinget sa distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland at regjeringen ikke kunne gripe inn i styret i Nord universitet sin beslutning om å legge ned Nesna. Dette fordi alle universitet og høgskoler jo er autonome og står fritt til å beslutte hvilke studiesteder de skal ha og ikke ha.

Samfunnet bør sette ned foten

Jeg har i løpet av den siste tida tenkt litt på universiteter og høgskolers autonomi og om det er slik at de også skal ha et samfunnsansvar. Folkevalgte demokratiske organ må vel kunne være med i beslutningene i offentlige organisasjoner som hovedsakelig lever av statlige bevilgninger og har stor betydning for de regionene der de ligger. Det er stor forskjell på å endre studieprogrammet sitt og legge en hel region øde. Da bør det være slik at samfunnet og de demokratiske organisasjoner setter foten ned. Det er strategisk styring over hva samfunnets penger skal gå til.

Når et universitet eller høgskole gjør det motsatte av det som regjeringen og stortinget mener skal skje så bør autonomien oppheves. Ingen kan gjøre akkurat som vi vil.

Stolt over å jobbe på Nesna

For mange år siden da jeg begynte å jobbe på Høgskolen i Nesna skjønte jeg etter hvert at vi fikk penger av staten for å utdanne lærere, førskolelærere og sykepleiere primært til Helgelandsregionen, men også til andre deler av Nordland og til nordlige deler av Trøndelag (Namdal). Da vi fikk startbevilgning til nytt bygg, var jeg stolt over å jobbe på Nesna. Jeg tenkte at staten og stortinget ser oss og ser at vi gjør alt vi kan for å levere på vårt samfunnsoppdrag. I 2006 stod bygget klart og jeg tenkte at nå er vi godt skodd for å drive med lærerutdanning her.

Siden gikk år med litt lavere søkning til lærerutdanningene og stadig nye strategier for å få flest mulig studenter til oss. Stjernø-utvalget kom og gikk og vi pustet lettet ut da det bombastiske forslaget om å legge ned Nesna ble lagt på is sammen med rapporten. Årene gikk og vi fikk en ny lærerutdanning med 1.-7.-trinn og 5.-10.-trinn.

Presset inn i fusjon

Ny regjering kom på plass 2013 og arbeidet med en strukturendring i høyere utdanning startet. Statssekretæren tok turen til Nesna og kunne forsikre oss om at selv om det ble færre institusjoner så skulle ingen studiesteder skulle legges ned. Vi ble presset inn i en fusjon med UIN og HINT. Alt fra dag en skulle det ikke på noen måte snakkes om geografi i Norges lengste universitet Nord universitet. Det skulle heller ikke prates om det som stod i fusjonsplattformen om at et senter for fleksible studier på Nesna skulle utredes.

Helgelandsutredningen kom, gikk og ble lagt i skuffen før studiestedsstrukturen skulle utredes for hele universitetet. Den ene nokså lite konkrete utredningen avløste den andre. Til slutt en dag i april kom den egentlige konklusjonen som lyn fra klar himmel. De hadde faktisk tenkt å legge ned Nesna. Det var så hemmelig at ikke en gang studielederne på Nesna eller andre såkalte ledere visste om det. Vi tillitsvalgte og andre leste utredningen om studiestedstrukturen og kunne knapt tro det vi leste. Dette var jo ikke en utredning. Hvor var konsekvensanalysen? Hvor var SWOT-analysen (styrker, svakheter, muligheter og trusler)? Hvor var nullalternativet ved at ting fortsatte som før? Og hvorfor var ikke statens egen Utredningsinstruks fulgt?

Nesna ble lagt ned

Protestene raste på Nesna, mens styret i Nord hyllet midlertidig rektor for vanvittig godt utredningsarbeid på styremøte 30. april 2019. Hundrevis av høringsuttalelser ble skrevet og titalls leserinnlegg, men ingenting påvirket verken ledelsen eller styret. Nesna ble lagt ned i styremøte 26.06.19.Siden den gang har argumentasjonen om hvorfor det var nødvendig å legge ned Nesna skiftet mange ganger. At man kan vedta en så stor og omfattende organisasjonsendring uten å ha en plan eller sannsynlig tidsplan har forundret svært mange mennesker.

Grovt sett kan man si at Nord har tatt med seg de 130 millionene som en gang ble bevilget til Nesna for å utdanne lærere, barnehagelærer og sykepleiere til Helgeland. I tillegg må nå staten ut med omstillingsmidler til Nesna kommune på 56 millioner kroner. Til sammen utgjør dette midler på nesten 200 millioner. Har så Nord fulgt sin del av samfunnskontrakten med å levere yrkesutøvere til Helgeland og Nordland? Her blir svaret nei eller i liten grad. Har Nord universitet en sannsynlig plan for å greie å levere yrkesutøvere som Nordland og Helgeland trenger? Her blir også svaret nei eller i liten grad.

Så autonomi betyr at man som universitet kan få bevilgning av staten uten å levere det som samfunnet der universitetet er trenger? At man uten hensyn på de samfunnsmessige og menneskelige kostnadene kan legge ned et samfunn? Lyge om og prøve å knekke ansatte og studenter ved et vedtatt nedlagt studiested? I tillegg til at staten selv må inn og dekke de økonomiske konsekvensene av kaoset Nord etterlater seg?

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Les flere ytringer her.

Powered by Labrador CMS